Hauern, here we come!

 

Yesyes, da er det kun ni dager igjen til årets første skirenn, og vi er alt annet enn klare.

Vi prøver å gjøre oss klare, da. For eksempel med å gå Hauern-traseen på kosetid før vi faktisk må gå Hauern-traseen på ikke-kosetid neste søndag.

Også i år er det, tradisjonen tro, ny trasé (eller ny trasse, som det står på hauern.no – nydelig drammensk!).

Og, tradisjonen tro det også, er Drammens utmark utrolig godt skiltet. Som her for eksempel, her går det skiløyper i to retninger – mens Hauern går i en tredje – rett ut i skauen uten spor. Det er jo nydelig. Men vi gikk for Tverken, vi.

Det var riktig. Da står det 1-1 mellom Sliten&Blid og Finnemarkas skiltansvarlige, de har nemlig lurt oss før! Men ikke denne gangen. Men, rett skal være rett: Selv om de ofte skilter feil, så har de i alle fall skiltet Hauern! Vi klapper for det.

Selv om ikke Bli’ var overvettes immponert (nå er vi i Drammen, dere):

Til slutt: Været var artig.

Men, som alltid: Det artigste var å finne frem til såffan hjemme i hovedstaden. Pus, pannekaker og peis.

Reklamer

Tour de Sliten & Blid

Vi skal aldri, aldri, aldri mer klage på at Pætter, Therese eller Bjørgen blir slitne i Tour de Ski. Bli skuffet over at de ikke vinner, kanskje. Men ikke klage.

For nå har vi gått vår egen tour.

Forrige helg tilbragte vi tre vidunderlige dager på Skeikampen. Planen var enkel: Ski hver dag, ikke lov å bruke mac (med unntak av å booke nærstående ferie), lese mest mulig bok, spise en del sjokolade og mye godt fôr. Og drikke AMARONE! Huhei, i oljenasjonen vi lever.

Dag 1 var det såvidt vi rakk dagslyset. Grunnet frokost, kaffe, kaffe, bok, bok, taping av gnagsår. Og sinnssyk sterk vind + snøvær. Men været ble bedre. Og formen, den var sånn passe bra.

Dag 2 startet lovende med føttene på gulvet rett før kl. 11.00.

Ja, det er lovende.

Vi rakk 12 km før lunsj, og åtte etter. Formen var ultramegasuperbra, særlig Sliten sin. Hun var rett og slett veldig blid. Mens Blid var ganske sliten.

Dag 3 startet enda mer lovende, vi var på føttene rett etter kl. 09.00. Grunnet Slitens tur i kjelleren for å hente krefter i går (ikke bokstavelig talt), var formen hennes heller laber. Men Blid derimot, han hadde sin aller beste dag.

Oioioi.

Og det er 17 dager igjen til jul.

Ikke?

We wish.

Det er 17 dager igjen til Hauer’n.


Seaways og skiways

Den andre januarhelgen i 2011, altså for ett år siden, trente vi ølmusklene – mens en båt fraktet oss til Skandinavias tredje beste hovedstad (Køben) og tilbake igjen til Skandinavias aller beste hovedstad (Oslo).

Den andre januarhelgen i 2012, altså as we speak, er det skimusklene som trenes – og som frakter oss frem og tilbake i langrennseldoradoet Skeikampen.

Vi liker begge deler.


Sliten og Blid i VG

Her er, omsider, reportasjen vi hadde på trykk i VG i høst. Fra Spantik i Pakistan.

Advarsel: Sterke bilder (ung kvinne i undertøy).

Link til en litt mer lesbar versjon: Spantik


Klarte vi det?

Så var det det der med at vi skulle trene ti ganger før jul, da… Nå er dere spent, tenker jeg!

Prosjektet var altså at Sliten og Blid hadde en slitsom adventskalender. Vi kom på følgende superbe idé 6. desember: De neste 18 dagene skal vi trene 10 ganger.

Hvordan det gikk? Tja. Vi må vel fortelle sannheten. For:

Og sannheten er:

Sliten klarte det! Med en slitsom intervalløkt på tredemølla lille julaften, var oppdraget i boks.

Og Blid, da? Han klarte det neeesten. Det skled ikke ut før lille julaften. Da var han bare nødt til å prioritere gavejakt til Sliten. For å bevare julefreden, som han sa, og det må jo absolutt sies å være en god prioritering.

Og dersom man skal være litt raus, og det skal man jo være at christmas, så kan vel gavejakt godkjennes som en treningsøkt!? Blid sier at han hadde både høy puls, svettet og var fysisk utmattet etterpå. Alle treningsingrediensene på plass, altså.

Så konklusjonen må bli at vi klarte det! Juhu!

Belønningen?

Belønningen var en hyggelig julehelg med fråtsing i godsaker.

Og siden har vi ikke trent en eneste muskel.

Men nå vøtt! Nå ere nytt år og greier. Januar og sånn. Sesongen for de gode forsettene. Det er bare en måned til det første skirennet skal gjennomføres. Treningsplanen satte vi opp for mange uker siden. Den er ikke altfor ambisiøs, for da går det jo ikke. Har trua, har jo klart det de to foregående årene.

Ellers kan det fort ende sånn; at man tror man fortsatt er liten og tynn, men uuuups, det er man visst ikke lenger!