California Dreamin’

Det er faktisk helt sant.

I California drømmer vi.

Kornet vårt sover.

Det er fint.

SÅ glad blir mor for det.

Måtte det vare.

Den aller første luren på hele turen valgte hun å ta på en benk på Gardermoen. Den varte akkurat så lenge at Sliten og Blid fikk spist en rekebaguette og supet en kopp koffeinholdig drikke.

Så var den over.

På flyet til New York var det i alle fall ingen vits i å ligge til lading. I løpet av flyturen – som varte i nydelige tolv timer, grunnet stengt Newark, grunnet mulig tornado – sov hun i hele halvannen time.

Jeg gjentar: Halvannen time på tolv timer. Det er jo flott.

Men hun var en drøm. Da vi endelig landet på riktig flyplass, altså Newark, ble folk overrasket over å se at det var en baby ombord. De hadde jo ikke hørt en lyd!

Flinke Sunny!

Og så, etter noen forsinkelser, landet vi til slutt i Los Angeles. Takket være et system som heter GPS klarte vi å finne frem til hotellet, og kl. 01.03 kalifornisk tid kunne vi sette rumpene våre nedpå hotellsengene.

Da hadde vi vært på reise i over 26 timer. Så da kunne det jo smakt med litt søvn.

Neida, da var det tid for grøt.

Klart frøken Liten måtte få morgengrøten sin!

Her illustrert ved et av de mange grøtmåltidene i bilen:

Og sånn gikk dagene. Grøt i bilen, grøt på hotellrommet, grøt i lobbyen, grøt på kafé, grøt på restaurant.

Og så litt grøt på Rodeo Drive i Beverly Hills:

Ikke alle forunt å få et slikt smakelig måltid i disse kretser. Også med litt sviskemos oppi a’ gitt. Nomnom.

Tro det eller ei, men vi rekker å gjøre noe annet enn å spise grøt også.

For eksempel å kjøre bil. Hittil har vi dratt med oss bensinslukeren rundt i L.A. Da vi var lei av å kjøre i kø i storbyen, dro vi østover. Til hillbillyland, som Sliten kaller det.

Eller til Death Valley, som det egentlig heter. Her er det akkurat som man ser i de westernfilmene vi ikke har sett: Cowboyhatter, pickup-biler, dinere og endeløse motorveier.

Og noen stengte veier. Litt på grunn av flommen som har vært, litt på grunn av de strandede budsjettforhandlingene i dette landet. Tro ikke at naturen holder åpent når politikerne ikke er enige.

Akkurat som om vi hadde stengt Hardangervidda dersom Erna ikke hadde blitt enig med Siv. Men sånn er det altså her i de forente stater.

Når nasjonalparkene er stengt, ja da kjører vi utenom, da.

Sånn ser det ut der:

Dødt, sant?

Og varmt. Det er sånn vi liker det.

Men nå begynner klokka å nærme seg supertidlig morgen i Norge, så da er det på tide å finne puta her.

Howdy’ fra oss!