Tohundreogfemtikilometer
Innsendt: 28 mars, 2012 Arkivert under: fysisk fostring, på tur | Tags: glad påsk, påsketuuur, pulk, ski, telt 2 kommentarerSe det, ja! 250 km nå, og ikke 54.
Birken er heldigvis overstått for i år, så da er det på tide å kooooooose seg litt.
Hvordan vi koooser oss? Vi går 25 mil på ski.
Så da ser stua slik ut da, på en sommerlig onsdagskveld før påske:
Vi dropper altså atter en gang bypåske, Converse, utepils og parkgrilling til fordel for pulk, ski, telt, snø og kulde. Som vanlig!
Men vi drar selvsagt ikke på tur uten at vi er 100% sikre på mediedekning. Det går ikke an. Denne gangen er turen allerede solgt, og det krever litt ekstra forberedelser i forkant:
Hvor vi skal gå? Tyinkrysset – Sulebu – Breistølen – Bjordalsbu – Iungsdalshytta – Raggsteindalen – Haugastøl – Tuva – Hakksesetstølen – Ranten – Haglebu – Hytta.
Men egentlig er det 101% sikkert at dette IKKE blir ruten. Fordi det ikke er snø. Så da går vi helt til det ikke går lenger. Enkelt og greit! Glad påsk da, dere!
Sliten og Blid i UTE!
Innsendt: 22 mars, 2012 Arkivert under: fysisk fostring, på tur, tynn luft | Tags: blogg, Himalaya, Karakoram, Pakistan, Spantik, ute, vg 4 kommentarerSpørsmål: Hvor fantastisk er ikke dette bildet?
Svar: Det er megasuperduperfantastisk!
Og enda mer megasuperduperfantastisk er det at det er selveste Blid som har knipset det.
Bildet er natürlich fra Pakistan-turen vår i august i fjor. Åhhh, FJELL!
Dere så kanskje reportasjen vi skrev om Spantik-turen i VG i høst?
Uansett: Nå er en mye fyldigere rapport på trykk i månedens UTE. Både om turen – og om hvordan man blogger så mange mil unna nærmeste stikkontakt og Telenor-mast.
I salg frem til mai, så du trenger ikke å løpe og kjøpe. Bare gå.
Sånn ser det ut:
Heia Himalaya!
Men det er fint i Tromsø også, ser det ut til. Får se å komme oss dit snart!
Hvorfor jeg aldri mer skal gå Birken
Innsendt: 20 mars, 2012 Arkivert under: ...livet!, fysisk fostring, smale ski | Tags: aldri mer, birken, klister, rulleski Legg igjen en kommentarDa var Birken over for i år! Gudhjelpesegogheldigvisogtakkogprisfordet.
Det gikk bra for Sliten, og litt mindre bra for Blid. Sliten tok merket, og gikk til og med raskere enn Blid. Oups.
I forkant av rennet gikk det mange rykter om magebakterier i Sliten&Blid-leiren. Var de sanne? Til det har Blid følgende kommentar:
– Det var noe rusk i maskineriet, ja. Kroppen spilte ikke på lag i dag. Jeg kan ikke skylde på smøreteamet.
Sa han. Han kunne i alle fall ikke skylde på utsikten fra campinghytta ved Rena:
;
Sliten hadde ikke helt dagen hun, heller. Men hun skal spare dere for den aller verste, surmagede, sutrete klagingen.
Nei forresten, det skal hun ikke.
Her er åtte årsaker til at Sliten ALDRI mer skal gå Birken:
1. God skiteknikk har lite eller ingenting å si når man enten går i kø eller det ikke finnes spor å plassere skiene i.
2. Nye klisterski med Cera-pulver, høyfluor-klister (!) og riktig rillemønster til tross; ALLE sklir forbi Sliten i ALLE nedoverbakker. Tusenvis av folk bare glir forbi. Finnes det noe mer demotiverende?
3. Flytter de samme folka seg når Sliten vil forbi dem i oppoverbakkene? Håhneida. Hun er i bedre form enn dem, nemlig. Men det nekter de å tro.
4. Birken er et stakerenn. Faktisk. Slitens stakemuskler er beskjedne.
5. Når man endelig kan hvile i nedoverbakkene, kan man ikke det likevel. Fordi det ligger så mye søppel i sporene at man hele tiden må løfte den ene eller den andre skien.
6. Kramper i armer og lår slår alltid inn i den siste motbakken før Midtfjellet. Rett før det skal stakes/gås dobbelttak med fraspark i en sinnssyk fart til Sjusjøen. Slår visst aldri feil.
7. Folk snakker om dette såkalte «raske føret». Det er bare det at når klisterlaget under skiene er for tynt, så betyr raskt føre at det går veldig raskt BAKOVER. Altså mot Rena. Og det er feil vei, mål er i Lillehammer.
8. Det er ikke plass til flere pokaler hjemme.
Så: Hvis du har lurt litt på å gå Birken, så bør du nå være overbevist om at du ikke må finne på å gjøre det.
Bare se på bildet under. Sånn ser det ut noen minutter før start for pulje 12.
Ser det morsomt ut?
Nei, det gjør ikke det vøtt.
MEN.
Omtrent 17 minutter etter målgang, skjer det noe mystisk i Slitens hode. Hun begynner å glemme smertene. Fortrenge krampene. Kvalmen avtar. Anstrengelseshosten også. Snart skal hun hente pokalen sin i Håkons hall. Sette seg på bussen til Rena. Drikke Cola, tenk. Spise burger. Gumle smågodt. Sove i elleve timer. Senke seg ned i et boblebad dagen derpå. Spise enda mer burger. Og drikke en øl. Ta imot hyllestene. Klappe seg selv på skulderen.
Og enda noen dager senere skal det ramle en rar drøm ned i hennes hode. En drøm om rulleski.
Rulleski.
Det er point of no return. Herfra er det ingen vei tilbake.
Det blir sommer, sol og … rulleski.
Og kanskje Birken for femte gang i 2013?
Psst. Heng med videre på livetliksom.com, og du får svaret på det du alltid har lurt på:
Hva i alle dager skal man gjøre med alle disse Birken-pokalene man får?
Femtifirekilometer
Innsendt: 16 mars, 2012 Arkivert under: fysisk fostring, smale ski | Tags: birken, klister 3 kommentarerLørdag 17. mars 2012 kl. 09.00 skjer det. Det skjer også lørdag 17. mars 2012 kl. 09.05.
Det er nemlig starttidene til henholdsvis Blid og Sliten i årets Birkebeinerrenn.
Han her gleder seg ikke:
Men innholdet i denne handlekurven gleder hjertene våre. Eller i alle fall hjernene og smaksløkene våre.
KARBOBONANZA!
Nå setter vi oss snart i bilen. Bilen går til Rena. Med obligatorisk burgerstopp, selvsagt.
Og tissestopp. Her skal lagrene fylles!
Dette skal vi snakke om: Føret, at vi må stå opp kl. 05.00 i morgen, føret, hva vi skal smøre med, føret, når vi burde være på første drikkestasjon ifølge merketidene, føret, hva vi skal pakke i sekken, føret, hvor digg det blir å drikke Cola når vi endelig er på Lillehammer, føret, hvor mye vi gleder oss til obligatorisk boblebad-stopp på veien hjem søndag, føret, hvor mye vi gruer oss til de siste kilometerne fra Sjusjøen og ned, føret, at de kommer til å si «gnistrende føre» på NRK-sendingen – men at det ikke gjelder for de 14 000 som starter etter klokken 08.00, føret, om vi klarer merket – eller ikke. Og litt mer om føret.
Siste Bråsterk på gymmet før Birken. Ja takk til stakemuskler hvis klisteret ikke sitter.
Og nå er det meldt kuling over fjellet i morgen – feil vei. Altså sterk motvind. Kanskje uten feste. Bye, bye merke.
Å herrejesus, som vi gruer oss.
Men i morgen, sånn cirka kl. 13.50-ish, er det VÅR.
I alle fall i noen dager. For vi skal jo oppsøke snøen de tre påfølgende helgene også. Selvfølgelig!
Ja, så har det blitt vår, så har det blitt vår, i år
Innsendt: 11 mars, 2012 Arkivert under: fysisk fostring, smale ski, tykke katter | Tags: birken, Heggelia, Skansebakken, tremil, vår, vinter Legg igjen en kommentarJaja. Da var det vår på Torshov. Slik ser det i alle fall ut utenfor vindaugane våre nuh.
Men innenfor vinduene er det vinter. I alle fall i hodene våre. Det må jo nesten det nå, siden vi skal gå et renn som heter Birkebeinerrennet lørdag.
Derfor var det ut på ski i ti plussgrader i dag. På med ulltøyet, liksom! Og sportstape rundt skarpe negler som sliter på tynn hud i trange skistøvler. Blid matcher selvsagt ullstillongs og sportstape. Man har da stil.
Men først: Jentenes tremil i Kollen. Blid valgte å se på tv i skiantrekket. «Det er sånn fotballsupporterne gjør». Sa han.
Atlas fulgte opp, og tok på seg vinterpelsen.
Men hvorfor i alle dager er konseptet 5,4milslørdag oppfunnet?
Birken er det eneste vi tenker på
Innsendt: 1 mars, 2012 Arkivert under: fysisk fostring, smale ski | Tags: Birkebeinerrennet, birken, dårlig forberedt, galskap Legg igjen en kommentarHver eneste dag, time, minutt og sekund går nå med til å tenke på de 54 kilometerne mellom Rena og Lillehammer.
Har vi trent nok? Eller skal vi legge inn flere intervaller de neste dagene? Har vi kjøpt nok energidrikke? Skal vi levere inn både kaldski og klisterski til prepp? Har vi booket buss tilbake til Rena? Og ikke minst: Hvordan blir været lørdag 17. mars? For vi ORKER IKKE sørpeføre fra Sjusjøen til Lillehammer. Nemlig. Vi vil ha trikkeskinner.
Foto: Birkebeiner.no
Vi tenker altså bare på Birken.
Eh. Vel.
Virkeligheten er (dessverre?) ikke helt slik. Sannheten er som følger:
Vi har ikke hatt på oss ski siden søndag 5. februar (Hauern).
Ouch! Den svir, altså.
Hva vi har brukt tiden vår på?
Nei, altså. Sliten har jo vært syk, stakkars. Og så ble Blid syk – dagen før vi dro på ferie!
Og så dro vi på ferie, da. Der var det mye ørken og lite snø. Mest sand og strand og vann.
Hotellet hadde faktisk en tredemølle, i alle fall hadde vi sett det på bildene på internettet før vi dro. Og vi hadde joggesko i kofferten. Men klarte vi å samle sammen nok energi til å bruke de skoa? Nope. Gadd vi å gå over veien for i det minste å kikke på dette treningsrommet? Håhneihda! Men vi heiv i oss mye Solvipect og Paracet, så det var så hyggelig atte.
Og så ble Blid frisk.
Og da vi kom hjem fra ferie? Nei, tjaaa…
Da var det jo vår.
Så moralen blir noe slikt som dette: Selv om man deltar på Birken-galskapen, kan altså livet inneholde andre ting enn ski. Så får den berømte tiden vise om et slikt liv er et MERKEliv.
livetliksom 