Mmmmmelkefri kakao
Innsendt: 28 september, 2011 Arkivert under: melkefri mat, tykke katter | Tags: kakao, sjokolade, soyakrem, uten melk Legg igjen en kommentarDet er jo egentlig ingen kunst å lage kakao uten melk.
Men hva med varm sjokolade uten melk?
Hmmm, det er kanskje ingen kunst, det heller.
Men vi har uansett aldri gjort det før. Selv ikke etter ni år som sjokoladoman+melkeallergiker-par.
Derfor, i går kveld, lagde vi det!
Dette trenger du:
Odense mørk kakaosjokolade. Vi brukte halvparten til oss to, altså 100 gram. Og en katt.
Du trenger ikke katt å ha katt oppi kakaoen, men det er alltid hyggelig med katt som kakaoselskap.
Smelt sjokoladen. Bland med 4-5 dl vann. Og pitlit sukker, eller melis. Ikke for mye da, sjokoladen er ganske søt.
Vi har forresten prøvd å lage varm sjokolade en gang før, med havremelk. Det var ikke noe godt. Så ikke gjør det!
Mens kakaoen koker, kan du helle soyakrem på boks inn i munnen på melkeallergikeren, som antakelig ikke er bortskjemt med slikt. Nam, sa han.
Sørg for at det er litt krem igjen, så du får krem i sjokoladen også.
Bruk en kopp du liker. For eksempel koppen du kjøpte i Libanon i fjor.
Drikk. Nytes gjerne til en episode av DVD-serien In Treatment.
NBNB: Melketålere bør holde seg unna soyakremen. Not good! Men ikke si det til melkeallergikeren.
Tid for oppvask!
Innsendt: 25 september, 2011 Arkivert under: tynn luft | Tags: bakterier, ekspedisjon, Himalaya, Pakistan, Spantik Legg igjen en kommentarDet er snart tre uker siden vi kom hjem fra The Himalayas, og snaaart er alt ekspedutstyret vasket og ryddet bort. Snart!
I dag har Sliten for eksempel tatt oppvasken. Greit å få Zalo-ifisert tannbørstene og vasket bort støvet fra shades’a, føler vi.
Og her om dagen var vi på tusletur til en venninne, en venninne med stor fryser (!). I bagen har Blid absolutt alle klærne våre som var med til Spantik. Død over alle eventuelle blindpassasjerer som trodde de skulle få et nytt og bedre liv i Norge – skumle dyr får ikke oppholdstillatelse hos oss!
De ble nok overrasket over at det ikke bare er kaldt i Norge, det er 22 minusgrader 24/7 tenk! Enjoy!
Elvelangs!
Innsendt: 23 september, 2011 Arkivert under: ...livet! | Tags: Akerselva, Elvelangs Legg igjen en kommentarSkal vi ikke bli med på Elvelangs*? lurte Sliten tidligere denne uken.
Responsen fra Blid uteble.
Og uken gikk.
Torsdag kom, både Blid og Sliten var mer slitne enn blide, ekspedutstyret lå fortsatt jevnt spredd utover hele leiligheten, Blid skulle reise bort hele helgen, og ja, Elvelangs-lysten var lav.
Men så skjedde det heldige at Blid måtte levere sykkelen sin for rep, og det på Storo innen kl. 19. Intet er bedre for Sliten og Blid enn en tidsfrist. Så da gikk de til Storo, leverte sykkelen, shoppet den magiske, ikke-like-nye-lenger Apple-musen, en billader til mobilen, en håndholdt støvsuger (et nytt våpen i krigen mot pels), en krukke honning og 5 kilo light-mat til pelsdyrene (sitat dyrebutikk-ansatt: «Vi har fått tilbakemeldinger om katter som har gått ned FLERE kilo etter å ha begynt med dette foret», yeah right).
Og da den uhyre spennende shoppingen var over, hva var vel mer naturlig enn å gå hjem igjen LANGS Akerselva? Hæ?
Nei, ingenting var mer naturlig enn det! Så da gjorde vi det. Og det gjorde resten av Oslo også, virket det som. Og så finfint det var! Overraskende mye artig! Bare se her (sårri dårlig bildekvalitet, hadde bare med iPhone):
En tøyturner i Nydalen.
En skrekkutstilling av en barnehage ved Bjølsen. Ser du Blid?
Skyggeteater ved Bjølsen.
En drage-drage!
Off, dette så kanskje ikke så fristende ut! Men det var veldig fint, altså. Med kald høstluft, masse folk og fine fakler. Alt man ikke ser på bildene, egentlig :]
Og attpåtil så vi også en piano/klokke-spiller, et kor, et fakirshow og en opplesning. Det fine med det hele er at man bare kan gå når det blir kjedelig, fordi konseptet jo nettopp er at man skal gå. Hurra!
Til slutt gikk vi hjem. For Blid hadde naturligvis kalde hender. Så da lagde vi kakao med sånn sjokkis uten melk, sukker og havremelk. Det ble ikke godt!
*Elvelangs er ett av Oslos aller største kulturarrangementer (!!!). Konseptet er enkelt: Lysene langs Akerselva slukkes, det blir satt opp fakler langs hele elven og på hvert et hjørne/torg vises det noe kultur. Kul tur, altså.
Bildebonanza fra Pakistan – del 2
Innsendt: 21 september, 2011 Arkivert under: tynn luft | Tags: ekspedisjon, Himalaya, Karakoram, Pakistan, Spantik Legg igjen en kommentardagene går, vi forsøker å leve et hverdagslig liv, jobbe og trene og sånn.
men siden det er ganske så boooring, så brukte vi onsdagskvelden til å drømme oss bort i pakistan. igjen.
herrejemini, her er vi høyt. se da – det er ikke en sky på himmelen. og det var så varmt!
høydeguidene våre, taqui og mahdi, var verdens beste! tim, den australske guiden vår, til høyre.
åhhh, fantastiske basecamp (4500 m.o.h. omtrent). se på månen, a!
dette er fra samme kveld i base camp. hvilket telt lyser fortsatt (hvem har ennå ikke lagt seg)? svar: Sliten (& Blid).
Blid ser ikke så blid ut her, men det er han, altså! vi er tross alt på 5200 meter OVER havet, i den første høydecampen. Sliten er ganske sliten, ganske kvalm, kvalm ja, spykvalm ja, uææææh.
uhhhh! sånn går man fra camp 1 til camp 2. det var så skummelt! ganske så cirka 1000 meter rett ned på hver side, det ser bare ikke sånn ut på bildet. nei fysj! og her gikk vi ikke bare én gang, neida, man må jo ned igjen også. og opp igjen. og ned igjen. gikk alltid i taulag, da. Blid først og britisk philip sist. sistnevntes oppgave: hoppe til den motsatte siden av den siden en av oss eventuelt måtte falle… oh joy!
herreminjemini, dette bildet taler jo for seg selv. ser det slitsomt, varmt og grusomt ut, eller ser det lekende lett ut?
jadamensann. her har Sliten til og med kastet alle trygghetsprinsipper på båten og kastet hjelmen. SÅ varmt var det!
se flere bilder her fra tidligere bloggpost (bildebonanza fra pakistan – del 1 av mange)
Fjelltur, liksom!
Innsendt: 18 september, 2011 Arkivert under: fysisk fostring, på tur | Tags: dårlig vær, Eggedal Legg igjen en kommentarFint vær, liksom!
Fjellet, baby!
Innsendt: 16 september, 2011 Arkivert under: fysisk fostring, på tur | Tags: Eggedal, Gråfjell, hyttetur Legg igjen en kommentarEtter en måned i Himalaya har vi selvsagt ikke fått nok av fjell. Vi vil ha mer, mer, mer!
Så da drar vi på fjellet i helgen, vi. Men det er luksusvarianten denne gangen, da. Vi skal på hytta, rett og slett. Sove i en seng. Gå på innedo. Få mat av medbragt kokk. Se på tv. Kanskje til og med tvitre. Eller kanskje ikke. Sove, det skal vi i alle fall.
Og kanskje, kanskje, kanskje skal vi gå på denne toppen:
Eller kanskje ikke. Den er jo lavere enn 7027 moh.
Men utsikten er fin, da:
God hælj!
En rotete bloggpost
Innsendt: 14 september, 2011 Arkivert under: ...livet!, fysisk fostring, på tur | Tags: ekspedisjon, Nordmarka, Oslove, Pakistan, sykkel, trening 1 kommentarDet er nok rosablogger her i verden. Nok bilder av perfekte hjem. Derfor tar vi på oss ansvaret for å vise verden hvordan livet egentlig er. Liksom.
For iblant, eller ganske ofte, er livet skikkelig ordentlig travelt. Fordi vi jobber, tenk. Og trener fortenk! Og gjør megagøyale ting. Og koser kattene. Og da lider hjemmet. Veldig.
Sånn ser for eksempel badet vårt ut just nuh:
Vi rakk altså ikke å rydde. Ikke i dag, heller. MEN: Vi rakk å ha det gøy (= sykkeltur i Nordmarka i verdens beste september-Oslo). Bare sjå her, SÅ fint hadde vi det. Hurra for rot!
Bildebonanza fra pakistan – del 1 av mange
Innsendt: 12 september, 2011 Arkivert under: tynn luft | Tags: ekspedisjon, Himalaya, Karakoram, Pakistan, Spantik 1 kommentarmed alle potene trygt plassert i verdens beste by, oslo, igjen – så er det på tide å poste noen bilder fra eventyret vi har vært på den siste måneden!
det kommer flere bilder i løpet av uken. antakelig. vi kan jo ikke bare blogge og klatre fjell, men må tidvis jobbe litt også. dessverre.
men her er i alle fall en sniktitt fra turens aller første dager:
Etter omtrent 32 timer på reise + pakking hele siste natten, måtte vi sove litt da vi kom til Skardu!
Hverdagsliv i Skardu - en by oppe i Pakistan-fjellene og siste sivilisasjon for de fleste ekspedisjoner. Ser du en kvinne?
Det tok 5-6 timer å kjøre fra Skardu til Arandu - landsbyen vi startet å gå fra. Ser du veien?
Telenor har malt Pakistan blått og hvitt. Pent? Vel.
Det er ikke så fryktelig langt fra Skardu til Arandu. Men veiene er ikke så fryktelig bra. Så da tar det litt fryktelig lang tid.
Og her kjører vi "the scary part". Mmmm.
Og noen ganger var det ikke vei. Men elv. Det er jo alltid interessant.
Til slutt kom vi frem til turens første "campingplass". Fin? Fin!
Og der var kjøkkenet oppe allerede. Og snart skulle vi gyve løs på den første av 25 netter i telt.
Stilling ledig! Bær 25 kilo i tre dager for en europeer, tjen nesten ingenting! Vi kan garantere at det IKKE blir jobb til alle som møter opp.
Vi er ordentlig i gang med ekspedisjonen, juhu! Her fra aller, aller siste sivilisasjon før forlattheten setter inn.
Og der fikk vi et glass jukse-cola. Det var usannsynlig godt.
Blid er på ekspedisjon, så da er Blid blid da vettu. Det hvite monsteret i bakgrunnen er Spantik - vårt kjære fjell.
Og når man kommer frem til campen og livet er slik som dette, blir også Sliten ganske blid.
Da vi hadde kommet frem til campen den første dagen, etter å ha gått i 4-5 timer, hadde ikke Blid fått nok høyde (vi var nå på 3600 meter omtrent), så han klatret opp på nærmeste topp. Og tok bilde.
Har du sett!? For en nydelig sak! Dette er altså R.G. (Roasted Goat), vær kjære turkamerat på veien inn til basecamp - og vår enda kjærere middagsmat på resten av ekspedisjonen.
Vi tåler et bilde til av R.G.! Pene geita! Han smaker best med litt chilisaus til, forresten.
Dette er et bilde av naturen vi så hver eneste dag, ja, i alle fall de tre første dagene. Det i midten er en isbre, dekket av grus og sand. Og sånn er det.
Og dette er et bilde av kjøkkenteltet i mørket. Og noen stjerner. Natta!
Å nei, ikke flere eventyr nå, vel?
Innsendt: 2 september, 2011 Arkivert under: på tur, tynn luft | Tags: Doha, ekspedisjon, Himalaya, Karakoram, Pakistan, Qatar, Spantik Legg igjen en kommentarHurra, da er vi endelig på ferie i Doha i Qatar! Nå skal det spises, soves, leses bok, sees på tv, nettsurfes, soles og shoppes. Og soves enda litt mer!
For det har tatt sine krefter å komme hit!
På vei TIL basecamp brukte vi fire dager, regnet fra Skardu. Men på vei ut skulle vi bare bruke to! Vi gikk raskt i 11 timer første dagen. Først klamret vi oss nedover “wall of death” fra basecamp, småløp over isbreen i fire timer, og trasket så på endeløse stier resten av dagen. Andre dagen sto vi opp i otta, klokken 5 altså, og brukte cirka 4 timer på å gå – og 5–6 timer i jeep på ufattelig dårlige veier. Det gjaldt å holde seg fast, og til tider spenne alle musklene i kroppen. Sliten spenner forresten alltid alle musklene i kroppen i bil i slike skumle land…
Farvel all snø, høye fjell og tøffe utfordringer!
Men vi kom frem til Skardu til slutt! Så lørdag kveld ble det fest med grillet kylling, kake, Cola og “Hunza-water”. Sistnevnte er noe hjemmebrygg som folket i Hunza-området nord i Pakistan lager! Absolutt ikke lovlig, men likevel akseptert. Forøvrig lenge siden Sliten og Blid har vært på en fest der alkoholinntaket besto av 1 dl drikke med vinstyrke omtrent og der vi var i seng før kl. 23. Da var vi, som vanlig, de siste som forlot partayet…
Neste dag kom likevel nedturen. Da fikk vi høre at flyet fra Skardu til Islamabad ikke hadde gått de siste dagene. Flyet går nemlig ikke dersom det er dårlig vær (les: lave skyer). I tillegg har Pakistan International Airlines altfor få fly, så hvis Skardu-flyet er forsinket fra Kabul, for eksempel, nei da går det ikke til Skardu den dagen…
Dessuten hadde det hopet seg opp med ventende passasjerer. Det er nemlig sånn at folk med billett til de foregående dagene har prioritet foran alle med billett den dagen flyet går, pluss at alle “viktige” militærmennesker og andre høytstående fyrer (for det er aldri kvinner) har prio foran vanlige folk, som oss, ja så da… Da var det egentlig bare å sette seg inn i bilen for et nytt to dagers eventyr – for å KJØRE til Islamabad. Grøss, det var det siste Sliten hadde lyst til akkurat da, for å si det mildt.
Men å kjøre Karakoram Highway høres da ikke så ille ut? Det er jo en “highway”!? I tillegg er det kjent som det niende underverket i verden og var ferdigstilt i 1979. Vel, det var ille. Mer om det i neste bloggpost, nå må vi ut og utforske Doha – i 37 varmegrader, hmm!
livetliksom 