DNS

Håhei, betyr tittelen at Sliten&Blid skal ha show på Den Nationale Scene?

Neppe. I vår verden betyr DNS «did not start», og det var nettopp det vi gjorde i Holmenkollen skimaraton forrige lørdag. Vi startet ikke.

Warum? Sliten hadde vært sliten hele uka. Og på dødsleiet i forkjølelsesskalaen. Blid hadde jobbet litt, som vanlig. Sovet dårlig på grunn av Slitens liggende trening av kjernemuskulaturen, også kalt hoste. Også har han visst en skade i hånden! Jøss!

Så da ble det DNS på oss begge!

Sånn lå vi. I fosterstilling. På sofaen. Hjemme. Med landslagsdrakten. Ellerno.

Men livetliksom vil gjerne gratulere vår ivrige leser og skigåer for klubben Saftsuse med meget godt gjennomført renn! Imponerende tid!

Og mens vi er i gang: Sender også et grattis til vår liksom-onkel* Gahr Støre med vel gjennomført damedistanse, altså 23 km. Puslete distanse, men god tid.

*Liksom-onkel fordi hans kone, Marit Slagsvold, later til å tro at hun er i slekt m godeste Blid. Men så heldig er hun ikke, altså!

Reklamer

Over!

Halleluja – Hauern er over!

Søndag var dagen. Etter å ha ladet opp med verdens iskaldeste tur til et langstrakt nabolands hovedstad, med masse jobb, ikke altfor mye søvn, usedvanlig mye frysing og kun én liten intervall på hotellmølla, lå jo alt til rette for å gå skikkelig fort i et skirenn. Blid hadde nøyaktig den samme oppladingen, bare i et annet langstrakt lands hovedstad. Oh well.

Likevel gikk det ganske så bra! Riktignok kranglet motivasjonen til Sliten ganske så bra i seksdraget på søndassmårran, men kaffe kurerte det verste gruffet.

Og da vi først satt i bilen, gikk det meste som (swix)smurt. Faktisk var det ganske så hyggelig! Svigers kjørte oss, på start møtte vi flere hyggelige mennesker, i løypa også. Frasparket satt, Camelbaken frøs bare pittelitt og syra i beina var ikke så altfor ille.

Sliten var i alle fall veldig blid. Oi, så blid hun var.

Og tidene? Det er jo tross alt det viktigste.

Sliten gikk på 3:29:27.

Blid gikk på 3:18:26.

Sabla fort, ikke sant?

Det synes vi. Det er tross alt 45 kilometer.

Men det synes ikke Jonas Gahr Støre. Han gikk på 3:16:57, men uttalte selv at tiden var litt «så som så».


Hauern, here we come!

 

Yesyes, da er det kun ni dager igjen til årets første skirenn, og vi er alt annet enn klare.

Vi prøver å gjøre oss klare, da. For eksempel med å gå Hauern-traseen på kosetid før vi faktisk må gå Hauern-traseen på ikke-kosetid neste søndag.

Også i år er det, tradisjonen tro, ny trasé (eller ny trasse, som det står på hauern.no – nydelig drammensk!).

Og, tradisjonen tro det også, er Drammens utmark utrolig godt skiltet. Som her for eksempel, her går det skiløyper i to retninger – mens Hauern går i en tredje – rett ut i skauen uten spor. Det er jo nydelig. Men vi gikk for Tverken, vi.

Det var riktig. Da står det 1-1 mellom Sliten&Blid og Finnemarkas skiltansvarlige, de har nemlig lurt oss før! Men ikke denne gangen. Men, rett skal være rett: Selv om de ofte skilter feil, så har de i alle fall skiltet Hauern! Vi klapper for det.

Selv om ikke Bli’ var overvettes immponert (nå er vi i Drammen, dere):

Til slutt: Været var artig.

Men, som alltid: Det artigste var å finne frem til såffan hjemme i hovedstaden. Pus, pannekaker og peis.