Tour de Sliten & Blid

Vi skal aldri, aldri, aldri mer klage på at Pætter, Therese eller Bjørgen blir slitne i Tour de Ski. Bli skuffet over at de ikke vinner, kanskje. Men ikke klage.

For nå har vi gått vår egen tour.

Forrige helg tilbragte vi tre vidunderlige dager på Skeikampen. Planen var enkel: Ski hver dag, ikke lov å bruke mac (med unntak av å booke nærstående ferie), lese mest mulig bok, spise en del sjokolade og mye godt fôr. Og drikke AMARONE! Huhei, i oljenasjonen vi lever.

Dag 1 var det såvidt vi rakk dagslyset. Grunnet frokost, kaffe, kaffe, bok, bok, taping av gnagsår. Og sinnssyk sterk vind + snøvær. Men været ble bedre. Og formen, den var sånn passe bra.

Dag 2 startet lovende med føttene på gulvet rett før kl. 11.00.

Ja, det er lovende.

Vi rakk 12 km før lunsj, og åtte etter. Formen var ultramegasuperbra, særlig Sliten sin. Hun var rett og slett veldig blid. Mens Blid var ganske sliten.

Dag 3 startet enda mer lovende, vi var på føttene rett etter kl. 09.00. Grunnet Slitens tur i kjelleren for å hente krefter i går (ikke bokstavelig talt), var formen hennes heller laber. Men Blid derimot, han hadde sin aller beste dag.

Oioioi.

Og det er 17 dager igjen til jul.

Ikke?

We wish.

Det er 17 dager igjen til Hauer’n.

Reklamer

Klarte vi det?

Så var det det der med at vi skulle trene ti ganger før jul, da… Nå er dere spent, tenker jeg!

Prosjektet var altså at Sliten og Blid hadde en slitsom adventskalender. Vi kom på følgende superbe idé 6. desember: De neste 18 dagene skal vi trene 10 ganger.

Hvordan det gikk? Tja. Vi må vel fortelle sannheten. For:

Og sannheten er:

Sliten klarte det! Med en slitsom intervalløkt på tredemølla lille julaften, var oppdraget i boks.

Og Blid, da? Han klarte det neeesten. Det skled ikke ut før lille julaften. Da var han bare nødt til å prioritere gavejakt til Sliten. For å bevare julefreden, som han sa, og det må jo absolutt sies å være en god prioritering.

Og dersom man skal være litt raus, og det skal man jo være at christmas, så kan vel gavejakt godkjennes som en treningsøkt!? Blid sier at han hadde både høy puls, svettet og var fysisk utmattet etterpå. Alle treningsingrediensene på plass, altså.

Så konklusjonen må bli at vi klarte det! Juhu!

Belønningen?

Belønningen var en hyggelig julehelg med fråtsing i godsaker.

Og siden har vi ikke trent en eneste muskel.

Men nå vøtt! Nå ere nytt år og greier. Januar og sånn. Sesongen for de gode forsettene. Det er bare en måned til det første skirennet skal gjennomføres. Treningsplanen satte vi opp for mange uker siden. Den er ikke altfor ambisiøs, for da går det jo ikke. Har trua, har jo klart det de to foregående årene.

Ellers kan det fort ende sånn; at man tror man fortsatt er liten og tynn, men uuuups, det er man visst ikke lenger!


Og det er åtte dager igjen til jul…

Jaså, så vi skulle trene 10 ganger før jul?

Det var jo et hårete mål.

Men, i avdelingen for gode nyheter, trur’ukke vi har trent seks – 6 – ganger allerede?

Og ennå er det åttte dager igjen til jul. Juhu!

Fire treninger og åtte dager igjen til jul. Det må bety gymmen og sofaen/kafeen annenhver dag den neste uken, det.

Det må da gå?

Som motivasjon har vi denne galskapen:

Bildet er tatt en tidlig marsmorgen på Rena. En helt tilfeldig marsmorgen.

Men hittil har det ikke vært bare enkelt å få trent. Allerede denne uken holdt det på å skli ut skikkelig ordentlig, liksom. Mandag kveld ble brukt til julegaveinnkjøp, og tirsdag kveld ble brukt til, tja, gudene vet. Tiden forsvant, i alle fall. Men – onsdag kveld ble det løftet og peset fra 21.30-23.00 på treningssenteret, og i går ettermiddag var det intervallsykling. Hjelpes!

Har det kostet oss noe, bortsett fra svette, blod og tårer – har vi gått glipp av førjulsstemningen?

Tja, vi har da fått med oss alle episodene av «Nissene over skog og hei», dog på nett-tv. Kjøpt nesten alle julepresangene. Jobbet og jobbet. Jobbet litt til. Vært på julebord. Vært ute på livet. Kost mye pels. Kanskje ikke vasket så mye, eller bakt så fryktelig mange slag julekaker. Men man skal da ikke få slag, heller!

Og nå håper vi snøen blir liggende i høyden, så vi kan gjenta forrige helgs nydelige, langsomme skitur!

Men først skal det slappes av. For i dag, i dag har Blid bursdag. Så i dag skal pulsklokken få ligge i fred i skuffen sin. Der ligger den godt.

Dette er et bilde av gaven fra Sliten til Blid for to år siden, da han ble 30. Det var en pulk og verdens beste tur over Finnmarksvidda. (Har dere forresten lest artikkelen vi hadde på trykk i VG forrige søndag? Fra Finnmark! Hvis ikke: Skal blogge PDFer av artikkelen en vakker dag.)

Men, nok om trening og viddekryssing. Nå må vi ha litt julestemning på (en sjelden dag på) hjemmekontoret:


Dakar neste!

Neida, vi skal ikke til Dakar.

Vi skal faktisk ingensteder!

Bortsett fra til marka.

Og går var vi der, i Oslos bakgård.

Etter langtomaltforlenge kom vi frem til Ullevålseter.

Hundre millioner kroner til den som gjetter hvorfor det står skilt til Dakar på Ullevålseter!

(Blid vant pengene.)

Det var fryktelig gøy i marka! Vi møtte for eksempel en hest.

Og så tok vi dette fryktelig artige bildet, der vi begge to har fått ekstra hårvekst. Klassisk!

Og så var vi hjemme igjen. Der var det noen som slappet av etter en hard arbeidsdag.

Blid dusjet. Og lagde mat. Og stilte villig opp til fotografering.

Dette er Blids favorittmat. Han vil for alltid få ha maten sin i fred, da dette ikke er Slitens favorittmat.

Og: En vakker dag kommer det bilder fra toppen av Spantik på denne bloggen. En vakker dag!


En rotete bloggpost

Det er nok rosablogger her i verden. Nok bilder av perfekte hjem. Derfor tar vi på oss ansvaret for å vise verden hvordan livet egentlig er. Liksom.

For iblant, eller ganske ofte, er livet skikkelig ordentlig travelt. Fordi vi jobber, tenk. Og trener fortenk! Og gjør megagøyale ting. Og koser kattene. Og da lider hjemmet. Veldig.

Sånn ser for eksempel badet vårt ut just nuh:

20110914-112954.jpg

20110914-113013.jpg

Vi rakk altså ikke å rydde. Ikke i dag, heller. MEN: Vi rakk å ha det gøy (= sykkeltur i Nordmarka i verdens beste september-Oslo). Bare sjå her, SÅ fint hadde vi det. Hurra for rot!

20110914-113220.jpg

20110914-113241.jpg

20110914-113252.jpg