California Dreamin’

Det er faktisk helt sant.

I California drømmer vi.

Kornet vårt sover.

Det er fint.

Image

SÅ glad blir mor for det.

Måtte det vare.

Den aller første luren på hele turen valgte hun å ta på en benk på Gardermoen. Den varte akkurat så lenge at Sliten og Blid fikk spist en rekebaguette og supet en kopp koffeinholdig drikke.

Så var den over.

*bilde 23

På flyet til New York var det i alle fall ingen vits i å ligge til lading. I løpet av flyturen – som varte i nydelige tolv timer, grunnet stengt Newark, grunnet mulig tornado – sov hun i hele halvannen time.

Jeg gjentar: Halvannen time på tolv timer. Det er jo flott.

*bilde 3

Men hun var en drøm. Da vi endelig landet på riktig flyplass, altså Newark, ble folk overrasket over å se at det var en baby ombord. De hadde jo ikke hørt en lyd!

Flinke Sunny!

Og så, etter noen forsinkelser, landet vi til slutt i Los Angeles. Takket være et system som heter GPS klarte vi å finne frem til hotellet, og kl. 01.03 kalifornisk tid kunne vi sette rumpene våre nedpå hotellsengene.

Da hadde vi vært på reise i over 26 timer. Så da kunne det jo smakt med litt søvn.

Neida, da var det tid for grøt.

Klart frøken Liten måtte få morgengrøten sin!

Her illustrert ved et av de mange grøtmåltidene i bilen:

*bilde 9

Og sånn gikk dagene. Grøt i bilen, grøt på hotellrommet, grøt i lobbyen, grøt på kafé, grøt på restaurant.

*IMG_4568

Og så litt grøt på Rodeo Drive i Beverly Hills:

*bilde 6

Ikke alle forunt å få et slikt smakelig måltid i disse kretser. Også med litt sviskemos oppi a’ gitt. Nomnom.

Tro det eller ei, men vi rekker å gjøre noe annet enn å spise grøt også.

For eksempel å kjøre bil. Hittil har vi dratt med oss bensinslukeren rundt i L.A. Da vi var lei av å kjøre i kø i storbyen, dro vi østover. Til hillbillyland, som Sliten kaller det.

*2013-10-13 13.40.15

Eller til Death Valley, som det egentlig heter. Her er det akkurat som man ser i de westernfilmene vi ikke har sett: Cowboyhatter, pickup-biler, dinere og endeløse motorveier.

Og noen stengte veier. Litt på grunn av flommen som har vært, litt på grunn av de strandede budsjettforhandlingene i dette landet. Tro ikke at naturen holder åpent når politikerne ikke er enige.

*2013-10-15 21.43.37

Akkurat som om vi hadde stengt Hardangervidda dersom Erna ikke hadde blitt enig med Siv. Men sånn er det altså her i de forente stater.

Når nasjonalparkene er stengt, ja da kjører vi utenom, da.

Sånn ser det ut der:

*bilde 12

Dødt, sant?

Og varmt. Det er sånn vi liker det.

Men nå begynner klokka å nærme seg supertidlig morgen i Norge, så da er det på tide å finne puta her.

Howdy’ fra oss!

*2013-10-15 22.13.10

Reklamer

Livet etter skisesongen, liksom

Hva gjør egentlig Sliten og Blid når det ikke er skisesong?

Man skulle kanskje ikke tro at vi legger oss ned på latsiden når våren endelig er her. Siden vi er relativt aktive ellers i året. Men det gjør vi.

Mai er vår faste feriemåned. Ferie fra karbolading, intervaller, pulsklokker, smøremeldinger, blåfrosne lepper og milelange skiturer.

Mai = fest, sol, sommer og Spania. Hver eneste mai. Helt sant! Bildebevis:

Melkeallergikeren Blid fant sin favoritthylle i matbutikken i Spania. Ferien reddet!

Vi satt på balkongen og så på post-solnedgangen.

Vi dro til det mest sjamerende stedet i England: Gibraltar. Og ja, vi måtte selvsagt bestige «fjellet» der. Med gondol.

 

Og så dro vi til et sjarmerende sted i Spania: Córdoba. Der var det 40 grader. Blid fikk dermed ikke bruk for ulltrøya han hadde med i bagasjen. Sliten gikk for kjole av typen «snart er det 17. mai».

 Etter at vi kom hjem fra Spania, har vi:
1. Tenkt at vi kanskje skal trene en dag.
2. Snakket om å kjøpe rulleski.
3. Snakket om å trene.
4. BADET i en norsk fjord (bare Sliten, Blid bader ikke hvis det er under 25 grader – i vannet).
5. Polert en båt (trolig bra for en eller annen skimuskel).
6. Sagt hei til alle vennene våre, som vi ikke ser så altfor ofte når det er hvitt ute. Fordi da er de fleste opptatt med å være inne. Og vi er opptatt med å være ute.
7. Blitt litt småbekymret da vi begge ble usedvanlig andpustne etter å ha gått opp de fem trappene til loftsboden. Interessant.
Men i går, da GIKK vi en tur til Maridalsvannet. Det er en halv mil dit. Og en halv mil tilbake. Vi er i gang igjen!
Trodde vi. Helt til vi havnet i hvert vårt vennelag i kveld.

Likevel tok Sliten merke i Birken i år. Og Blid perset i Hauer’n.

Eller kanskje akkurat derfor.


Den store pokalguiden

Så var det livets store spørsmål, da dere: Hvor i alle dager skal man gjøre av alle disse Birken-pokalene man har slitt seg gjennom x antall 54-kilometere for?

Vi har syv svar på spørsmålet. Her er pokalforbrukerguiden dere ikke visste dere trengte:

1. I mål: Endelig et fornuftig sted å ha kaffemåleskjeene!

2. Usminket sannhet: Sliten gikk fortere enn Blid i årets Birken. Nytter ikke å sminke bort det.

3. Pirk: Litt morsommere for tannpirkerne å være i en pokal enn i esken sin. Antar vi.

4. Lystig minne: Perfekte til telys. Laget på mål, faktisk – passer akkurat!

5. Pennevenn: Merket i Birken er definitivt noe å skrive hjem om.

6. To tannbørster tett i tett: Romantisk, men mulig kjærleikspokalen ruster etter hvert.

7. Hypersunn godteskål: Aldri plass til flere kalorier enn man brukte på å oppnå pokalen.

Hva bruker du pokalene dine til? Eggeglass? Shotglass? Fortell oss!