Livet etter skisesongen, liksom

Hva gjør egentlig Sliten og Blid når det ikke er skisesong?

Man skulle kanskje ikke tro at vi legger oss ned på latsiden når våren endelig er her. Siden vi er relativt aktive ellers i året. Men det gjør vi.

Mai er vår faste feriemåned. Ferie fra karbolading, intervaller, pulsklokker, smøremeldinger, blåfrosne lepper og milelange skiturer.

Mai = fest, sol, sommer og Spania. Hver eneste mai. Helt sant! Bildebevis:

Melkeallergikeren Blid fant sin favoritthylle i matbutikken i Spania. Ferien reddet!

Vi satt på balkongen og så på post-solnedgangen.

Vi dro til det mest sjamerende stedet i England: Gibraltar. Og ja, vi måtte selvsagt bestige «fjellet» der. Med gondol.

 

Og så dro vi til et sjarmerende sted i Spania: Córdoba. Der var det 40 grader. Blid fikk dermed ikke bruk for ulltrøya han hadde med i bagasjen. Sliten gikk for kjole av typen «snart er det 17. mai».

 Etter at vi kom hjem fra Spania, har vi:
1. Tenkt at vi kanskje skal trene en dag.
2. Snakket om å kjøpe rulleski.
3. Snakket om å trene.
4. BADET i en norsk fjord (bare Sliten, Blid bader ikke hvis det er under 25 grader – i vannet).
5. Polert en båt (trolig bra for en eller annen skimuskel).
6. Sagt hei til alle vennene våre, som vi ikke ser så altfor ofte når det er hvitt ute. Fordi da er de fleste opptatt med å være inne. Og vi er opptatt med å være ute.
7. Blitt litt småbekymret da vi begge ble usedvanlig andpustne etter å ha gått opp de fem trappene til loftsboden. Interessant.
Men i går, da GIKK vi en tur til Maridalsvannet. Det er en halv mil dit. Og en halv mil tilbake. Vi er i gang igjen!
Trodde vi. Helt til vi havnet i hvert vårt vennelag i kveld.

Likevel tok Sliten merke i Birken i år. Og Blid perset i Hauer’n.

Eller kanskje akkurat derfor.

Reklamer

Sooolbrente!

20120429-194322.jpg

Men fornøyde! Etter to lange dager på ski, har vi nå fråtset burger og Cola på Lom. Neste stopp: Oslo!


SNØ!

20120428-101240.jpg

Ser dere blå himmel?
Det ser ikke vi.
Oi, nå kom faktisk solen her. As we speak.
Sikkert borte igjen før denne bloggen er postet!
Men det er mye snø, i alle fall! Hurra!


Den store pokalguiden

Så var det livets store spørsmål, da dere: Hvor i alle dager skal man gjøre av alle disse Birken-pokalene man har slitt seg gjennom x antall 54-kilometere for?

Vi har syv svar på spørsmålet. Her er pokalforbrukerguiden dere ikke visste dere trengte:

1. I mål: Endelig et fornuftig sted å ha kaffemåleskjeene!

2. Usminket sannhet: Sliten gikk fortere enn Blid i årets Birken. Nytter ikke å sminke bort det.

3. Pirk: Litt morsommere for tannpirkerne å være i en pokal enn i esken sin. Antar vi.

4. Lystig minne: Perfekte til telys. Laget på mål, faktisk – passer akkurat!

5. Pennevenn: Merket i Birken er definitivt noe å skrive hjem om.

6. To tannbørster tett i tett: Romantisk, men mulig kjærleikspokalen ruster etter hvert.

7. Hypersunn godteskål: Aldri plass til flere kalorier enn man brukte på å oppnå pokalen.

Hva bruker du pokalene dine til? Eggeglass? Shotglass? Fortell oss!


Hvorfor jeg aldri mer skal gå Birken

Da var Birken over for i år! Gudhjelpesegogheldigvisogtakkogprisfordet.

Det gikk bra for Sliten, og litt mindre bra for Blid. Sliten tok merket, og gikk til og med raskere enn Blid. Oups.

I forkant av rennet gikk det mange rykter om magebakterier i Sliten&Blid-leiren. Var de sanne? Til det har Blid følgende kommentar:

– Det var noe rusk i maskineriet, ja. Kroppen spilte ikke på lag i dag. Jeg kan ikke skylde på smøreteamet.

Sa han. Han kunne i alle fall ikke skylde på utsikten fra campinghytta ved Rena:

20120320-133426.jpg;

Sliten hadde ikke helt dagen hun, heller. Men hun skal spare dere for den aller verste, surmagede, sutrete klagingen.

Nei forresten, det skal hun ikke.

Her er åtte årsaker til at Sliten ALDRI mer skal gå Birken:

1. God skiteknikk har lite eller ingenting å si når man enten går i kø eller det ikke finnes spor å plassere skiene i.

2. Nye klisterski med Cera-pulver, høyfluor-klister (!) og riktig rillemønster til tross; ALLE sklir forbi Sliten i ALLE nedoverbakker. Tusenvis av folk bare glir forbi. Finnes det noe mer demotiverende?

3. Flytter de samme folka seg når Sliten vil forbi dem i oppoverbakkene? Håhneida. Hun er i bedre form enn dem, nemlig. Men det nekter de å tro.

4. Birken er et stakerenn. Faktisk. Slitens stakemuskler er beskjedne.

5. Når man endelig kan hvile i nedoverbakkene, kan man ikke det likevel. Fordi det ligger så mye søppel i sporene at man hele tiden må løfte den ene eller den andre skien.

6. Kramper i armer og lår slår alltid inn i den siste motbakken før Midtfjellet. Rett før det skal stakes/gås dobbelttak med fraspark i en sinnssyk fart til Sjusjøen. Slår visst aldri feil.

7. Folk snakker om dette såkalte «raske føret». Det er bare det at når klisterlaget under skiene er for tynt, så betyr raskt føre at det går veldig raskt BAKOVER. Altså mot Rena. Og det er feil vei, mål er i Lillehammer.

8. Det er ikke plass til flere pokaler hjemme.

Så: Hvis du har lurt litt på å gå Birken, så bør du nå være overbevist om at du ikke må finne på å gjøre det.

Bare se på bildet under. Sånn ser det ut noen minutter før start for pulje 12.

Ser det morsomt ut?

Nei, det gjør ikke det vøtt.

20120320-133451.jpg

MEN.

Omtrent 17 minutter etter målgang, skjer det noe mystisk i Slitens hode. Hun begynner å glemme smertene. Fortrenge krampene. Kvalmen avtar. Anstrengelseshosten også. Snart skal hun hente pokalen sin i Håkons hall. Sette seg på bussen til Rena. Drikke Cola, tenk. Spise burger. Gumle smågodt. Sove i elleve timer. Senke seg ned i et boblebad dagen derpå. Spise enda mer burger. Og drikke en øl. Ta imot hyllestene. Klappe seg selv på skulderen.

Og enda noen dager senere skal det ramle en rar drøm ned i hennes hode. En drøm om rulleski.

Rulleski.

Det er point of no return. Herfra er det ingen vei tilbake.

Det blir sommer, sol og … rulleski.

20120320-133554.jpg

Og kanskje Birken for femte gang i 2013?

Psst. Heng med videre på livetliksom.com, og du får svaret på det du alltid har lurt på:

Hva i alle dager skal man gjøre med alle disse Birken-pokalene man får? 


Femtifirekilometer

Lørdag 17. mars 2012 kl. 09.00 skjer det. Det skjer også lørdag 17. mars 2012 kl. 09.05.

Det er nemlig starttidene til henholdsvis Blid og Sliten i årets Birkebeinerrenn.

Han her gleder seg ikke:

20120316-105444.jpg

Men innholdet i denne handlekurven gleder hjertene våre. Eller i alle fall hjernene og smaksløkene våre.

KARBOBONANZA!

20120316-105355.jpg

Nå setter vi oss snart i bilen. Bilen går til Rena. Med obligatorisk burgerstopp, selvsagt.

Og tissestopp. Her skal lagrene fylles!

Dette skal vi snakke om: Føret, at vi må stå opp kl. 05.00 i morgen, føret, hva vi skal smøre med, føret, når vi burde være på første drikkestasjon ifølge merketidene, føret, hva vi skal pakke i sekken, føret, hvor digg det blir å drikke Cola når vi endelig er på Lillehammer, føret, hvor mye vi gleder oss til obligatorisk boblebad-stopp på veien hjem søndag, føret, hvor mye vi gruer oss til de siste kilometerne fra Sjusjøen og ned, føret, at de kommer til å si «gnistrende føre» på NRK-sendingen – men at det ikke gjelder for de 14 000 som starter etter klokken 08.00, føret, om vi klarer merket – eller ikke. Og litt mer om føret.

20120316-105427.jpg

Siste Bråsterk på gymmet før Birken. Ja takk til stakemuskler hvis klisteret ikke sitter.

Og nå er det meldt kuling over fjellet i morgen – feil vei. Altså sterk motvind. Kanskje uten feste. Bye, bye merke.

Å herrejesus, som vi gruer oss.

Men i morgen, sånn cirka kl. 13.50-ish, er det VÅR.

I alle fall i noen dager. For vi skal jo oppsøke snøen de tre påfølgende helgene også. Selvfølgelig!


Ja, så har det blitt vår, så har det blitt vår, i år

Jaja. Da var det vår på Torshov. Slik ser det i alle fall ut utenfor vindaugane våre nuh.

Men innenfor vinduene er det vinter. I alle fall i hodene våre. Det må jo nesten det nå, siden vi skal gå et renn som heter Birkebeinerrennet lørdag.

Derfor var det ut på ski i ti plussgrader i dag. På med ulltøyet, liksom! Og sportstape rundt skarpe negler som sliter på tynn hud i trange skistøvler. Blid matcher selvsagt ullstillongs og sportstape. Man har da stil.

Men først: Jentenes tremil i Kollen. Blid valgte å se på tv i skiantrekket. «Det er sånn fotballsupporterne gjør». Sa han.

Atlas fulgte opp, og tok på seg vinterpelsen.

Her har Blid slengt stumpen nedpå på Heggelia, etter 15 kilometer med slafs-slurp-føre fra innerst i Sørkedalen.
Ett rundstykke, en halv Cola og noen Ballerina-kjeks senere, og vi gikk 15 kilometer hjem igjen.
Er det tremilssøndag, så er det tremilssøndag.

Men hvorfor i alle dager er konseptet 5,4milslørdag oppfunnet?