Over!

Halleluja – Hauern er over!

Søndag var dagen. Etter å ha ladet opp med verdens iskaldeste tur til et langstrakt nabolands hovedstad, med masse jobb, ikke altfor mye søvn, usedvanlig mye frysing og kun én liten intervall på hotellmølla, lå jo alt til rette for å gå skikkelig fort i et skirenn. Blid hadde nøyaktig den samme oppladingen, bare i et annet langstrakt lands hovedstad. Oh well.

Likevel gikk det ganske så bra! Riktignok kranglet motivasjonen til Sliten ganske så bra i seksdraget på søndassmårran, men kaffe kurerte det verste gruffet.

Og da vi først satt i bilen, gikk det meste som (swix)smurt. Faktisk var det ganske så hyggelig! Svigers kjørte oss, på start møtte vi flere hyggelige mennesker, i løypa også. Frasparket satt, Camelbaken frøs bare pittelitt og syra i beina var ikke så altfor ille.

Sliten var i alle fall veldig blid. Oi, så blid hun var.

Og tidene? Det er jo tross alt det viktigste.

Sliten gikk på 3:29:27.

Blid gikk på 3:18:26.

Sabla fort, ikke sant?

Det synes vi. Det er tross alt 45 kilometer.

Men det synes ikke Jonas Gahr Støre. Han gikk på 3:16:57, men uttalte selv at tiden var litt «så som så».

Reklamer

Hauern, here we come!

 

Yesyes, da er det kun ni dager igjen til årets første skirenn, og vi er alt annet enn klare.

Vi prøver å gjøre oss klare, da. For eksempel med å gå Hauern-traseen på kosetid før vi faktisk må gå Hauern-traseen på ikke-kosetid neste søndag.

Også i år er det, tradisjonen tro, ny trasé (eller ny trasse, som det står på hauern.no – nydelig drammensk!).

Og, tradisjonen tro det også, er Drammens utmark utrolig godt skiltet. Som her for eksempel, her går det skiløyper i to retninger – mens Hauern går i en tredje – rett ut i skauen uten spor. Det er jo nydelig. Men vi gikk for Tverken, vi.

Det var riktig. Da står det 1-1 mellom Sliten&Blid og Finnemarkas skiltansvarlige, de har nemlig lurt oss før! Men ikke denne gangen. Men, rett skal være rett: Selv om de ofte skilter feil, så har de i alle fall skiltet Hauern! Vi klapper for det.

Selv om ikke Bli’ var overvettes immponert (nå er vi i Drammen, dere):

Til slutt: Været var artig.

Men, som alltid: Det artigste var å finne frem til såffan hjemme i hovedstaden. Pus, pannekaker og peis.


Tour de Sliten & Blid

Vi skal aldri, aldri, aldri mer klage på at Pætter, Therese eller Bjørgen blir slitne i Tour de Ski. Bli skuffet over at de ikke vinner, kanskje. Men ikke klage.

For nå har vi gått vår egen tour.

Forrige helg tilbragte vi tre vidunderlige dager på Skeikampen. Planen var enkel: Ski hver dag, ikke lov å bruke mac (med unntak av å booke nærstående ferie), lese mest mulig bok, spise en del sjokolade og mye godt fôr. Og drikke AMARONE! Huhei, i oljenasjonen vi lever.

Dag 1 var det såvidt vi rakk dagslyset. Grunnet frokost, kaffe, kaffe, bok, bok, taping av gnagsår. Og sinnssyk sterk vind + snøvær. Men været ble bedre. Og formen, den var sånn passe bra.

Dag 2 startet lovende med føttene på gulvet rett før kl. 11.00.

Ja, det er lovende.

Vi rakk 12 km før lunsj, og åtte etter. Formen var ultramegasuperbra, særlig Sliten sin. Hun var rett og slett veldig blid. Mens Blid var ganske sliten.

Dag 3 startet enda mer lovende, vi var på føttene rett etter kl. 09.00. Grunnet Slitens tur i kjelleren for å hente krefter i går (ikke bokstavelig talt), var formen hennes heller laber. Men Blid derimot, han hadde sin aller beste dag.

Oioioi.

Og det er 17 dager igjen til jul.

Ikke?

We wish.

Det er 17 dager igjen til Hauer’n.