Himmel og hav, vi er i Himalaya

Jøjemeg! Etter en lang fredag med jobb, henting av visum, pakking, pakking og pakking, som gikk over i fredag natt med enda mer pakking og “skal bare podcaste” og “skal bare sjekke om satellittelefonen virker enda en gang” og “skal bare kose kattene” og “skal bare redigere bryllupsbildene vi tok i juni” og “skal bare panikksjekke at vi faktisk har med nok godis” og “skal bare skal bare”, ja, så var vi på flyet til Stockholm i åttetiden lørdag morgen.

Den turen gikk fort, gitt. Vi sov. Så sov vi på noen benker på Arlanda, så sov vi på flyet til Doha, i tillegg til å se en film og spise flymat, selvfølgelig. Og så fikk vi sjekket mail på flyplassen i Doha, og da ble vi fornøyde. Og der var det varmt, forresten. 38 grader er bare for mye. Punktum. Håper det er litt kaldere når vi skal hvile kroppene våre der i seks dager om en måned!

Men så tok vi altså flyet til Islamabad. Og plutselig var vi i Pakistan. Landet klokken tre om morgenen, Pakistan-tid, og var på hotellet klokken fem. Så da fikk vi en god natts søvn der, hele halvannen time ble det, og frokost og greier. Stas!

Så var det rett tilbake til flyplassen og kjempe seg gjennom køene på innenlandsterminalen, der det raknet litt for vårt britiske team-medlem, som har bodd syv år i India, men som likevel lot seg irritere kraftig av manglende køkultur. Jaja, vi kom oss jo på flyet, som er det viktigste, og vi landet trygt her i Skardu, som er enda viktigere.

Innflygingen hit kan fint måle seg med landing på Ørsta/Volda flyplass, noe som ikke er for amatører, akkurat. Kjempegøy, syntes Sliten, som glemte å puste noen minutter og som var beyond sliten på det tidspunktet. Blid syntes selvsagt at det var ganske gøy, han fikk et introkurs i Baltistan-urdu av en hyggelig Skardu-jente og fikk se  både Karakoram-fjellene og den kjente 8000–meteren Nanga Parbat. Selv fløy vi på 8300 meter, lavere enn noen av fjellene, så jadaså. Men Sliten foretrekker en times “spennende” flytur fremfor tre dagers “ultraspennende” kjøretur på smale Himalaya-veier any day. Tross alt!

Så da er vi her, da! Har møtt ekspedisjonslederne og et par av deltakerne. Virker lovende! Resten kommer i morgen eller tirsdag. Så da  blir det antakelig noen rolige dager her før ekspedisjonen begynner for alvor. Ting vi passer på å nyte: Kald Cola, spise ved et bord, spise med kniv og gaffel, sitte på en stol, ligge i en seng, vannklosett, BBC på tv og privatliv.

Nå mer av disse tingene, før vi skal sove, sove og sove. Tror vi skal unne oss et par Laban i kveld! Jøjemeg!

Utsikten fra rommet vårt! Induselven som renner forbi!


På vingene!

Vi er på vei! Nå mellomlanding i Doha i Qatar!
Best å få sendt den siste mailen før vi havner i huttiheita en måneds tid…

20110730-083741.jpg

20110730-083856.jpg


Ny test av telefon

P7150560

Hurra!!!


Test av satellittelefon

P7160603

Dette er en liten bloggpost fra satelittelefonen!!!


E.T. phone home

er dette et bilde fra det glade 90-tall?
kunne vært.
men det er det ikke.
bildet er tatt 26. juli 2011.
men telefonen da, den må jo være gammel?
nope, den er tvert imot splitter ny.
vi har nemlignemlig skaffet oss en satellittelefon!

fine satellittelefonen! snakkes i Himalaya!

20110728-072740.jpg


Oslove

altså, vi er på ingen måte uberørt av terroren. det har vært noen vanvittige dager. vanskelig, nesten umulig, har det vært, å skulle konse om exped. men vi har ikke noe valg. snart er vi på vingene til himalaya.
likevel, i går kveld føltes helt riktig å bruke dyrebar pakketid på noe uendelig mye viktigere, nemlig å ta byen tilbake.

20110726-113222.jpg


Pakking til pakistan

jadda, terror og tragedie til side, eller i alle fall litt på vent.

vi har et fly å rekke lørdag morgen, og da må det pakkes. først kjøpes, selvfølgelig. så veies. og rives av all emballasje. pakkes i ziplocs. og kanskje i enda en ziploc utenpå der igjen, for det kan jo gå hull på den. tørrmelkspulver utover hele bagen? mmm, ja takk. eller nei, nei takk.

IMG_0029

non stop er godt. enn så lenge. får se hva Sliten sier etter å ha levd på det i fire uker (og antakelig spydd det et par ganger i høyden).

IMG_0030

nammm, real turmat! kommer favorittene pasta provence (Sliten) og lapskaus (Blid) til fortsatt å være favorittene etter at vi har spist dette til middag hver dag i to uker? hmmm.

IMG_0037

frokosttesten: funker soyapulver og all bran frokostblanding som frokostblanding? tja. Blid slurper det i alle fall i seg.

IMG_0039

soveposetesten: Blids nye seng den neste måneden. spørsmålet er: vil Sliten klare å finne igjen Blid hver morgen i denne store posen?


Endelig jotunheimen!

sliten og blid har sitt å gjøre med å trene, trene, trene, kjøpe, kjøpe, kjøpe, jobbe, jobbe, jobbe, så her er en kjapp bilderapport fra forrige helgs treningstur til jotunheimen:

frokost i sol og mange varmegrader. ikke hverdagskost i jotunheimen. så lenge det varte…

P7150565 P7150562

blid og sliten poserer på breen

P7150568

slik skal altså en talje for breredning se ut… akkurat ja…

P7160594

ja, det begynte å regne!

P7160608


Høydetrening

20110715-084800.jpg

Sliten og Blid har lagt ut på Jotunheimen-helgeturen.
Nå: Obligatorisk burgerstopp på Fagernes. Blid har akkurat kommet på at vi har glemt igjen klatrehjelmene hjemme…
Da ble han sliten. Men så sjekket han høydeklokken sin, så at det sto 425 moh. Så ble Blid blid igjen!


Hvor hen vi går

Dagene går! Visste vi det ikke! Det er sant, det der med tiden. Den tikker fremover absolutt hele TIDEN!
Og vi har meget å gjøre før tiden viser lørdag 30. juli.
Som for eksempel å gå på tur m tung sekk:

20110714-124804.jpg
Gi trærne kjærlighet:

20110714-124845.jpg
Ta bilder av sovende dyr:

20110714-124926.jpg
Ta bilder av brekende dyr:

20110714-125010.jpg
Knuse jordbær:

20110714-125111.jpg
Drikke jordbær:

20110714-125153.jpg
Studere kart (katt):

20110714-125237.jpg
Gå på tur, tross regn:

20110714-125510.jpg
Gå på tur i sol:

20110714-125536.jpg
Gå på tur i gjørme:

20110714-125613.jpg
Gå på tur i skummel skog:

20110714-125649.jpg
Ta enda noen bilder av våre bestevenner:

20110714-125825.jpg

Slik går altså tiden.


Traskings

Sliten og Blid sluntrer ikke unna – selv om det er fredagskveld, regn og sikkert mytji anna gøy å ta seg til.
Vi trasket en tur i Nordmarka, vi!
Ble ikke mer enn en times tid, men trenings er trenings og traskings er traskings.
Sånn så det ut gjennom bilvinduet:

20110709-124013.jpg

Blid tar en slurk styrkedrikk for å manne seg opp:

20110709-124108.jpg

Men så viste det seg å bli en ganske fin tur, likevel. Vi lærte blant annet at svenske krigsfanger bygde en steinmur i marka i 1808. Tenk det, du!
Sliten ble blid av den nye kunnskapen:

20110709-124254.jpg

Foruten treningen kan vi krysse av to ting på to-do-listen:
1. Sliten er vaksinert.
2. Visumsøknadene er levert.

Trodde vi. Men neida! Visumsøknadene er ikke levert, likevel. Pakis ambassade har åpent på fredager, det er ikke det. Men på fredager leverer de bare ut visum, må vite. Søknader tas imot mandag-torsdag mellom 9.15 og 12.15. Blir atter et par halvdager fri fra jobb, med andre ord. Flott!
Jaja, man lærer så lenge man ler!


Pakkis!

Så er det altså avgjort – etter meget og møye om og men og frem og tilbake og tjaing og kanskjing: Vi pakker snippsekken og reiser til PAKISTAN!

Hva vi skal der?
Det begynner på F og slutter på L, og innimellom der er bokstavene J og E og L. Toppen heter Spantik, høyden over havet er sjutusenogtjuesju meter. Eller 702 700 centimeter, om du vil.

Vi drar 30. juli, altså om tre uker og 1 dag. Gudbedre, vi har frøktelig dårlig tid!
Derfor går visumsøknadene avgårde imorgen tidlig. Derfor starter Sliten fredagen med vaksinelegebesøk. Og derfor har vi allerede fylt gigasekkene våre med 17-18 kilo avismagasiner og begynt å traske i Nordmarka.

20110708-120738.jpg

20110708-120752.jpg

20110708-120820.jpg