Himmel og hav, vi er i Himalaya

Jøjemeg! Etter en lang fredag med jobb, henting av visum, pakking, pakking og pakking, som gikk over i fredag natt med enda mer pakking og “skal bare podcaste” og “skal bare sjekke om satellittelefonen virker enda en gang” og “skal bare kose kattene” og “skal bare redigere bryllupsbildene vi tok i juni” og “skal bare panikksjekke at vi faktisk har med nok godis” og “skal bare skal bare”, ja, så var vi på flyet til Stockholm i åttetiden lørdag morgen.

Den turen gikk fort, gitt. Vi sov. Så sov vi på noen benker på Arlanda, så sov vi på flyet til Doha, i tillegg til å se en film og spise flymat, selvfølgelig. Og så fikk vi sjekket mail på flyplassen i Doha, og da ble vi fornøyde. Og der var det varmt, forresten. 38 grader er bare for mye. Punktum. Håper det er litt kaldere når vi skal hvile kroppene våre der i seks dager om en måned!

Men så tok vi altså flyet til Islamabad. Og plutselig var vi i Pakistan. Landet klokken tre om morgenen, Pakistan-tid, og var på hotellet klokken fem. Så da fikk vi en god natts søvn der, hele halvannen time ble det, og frokost og greier. Stas!

Så var det rett tilbake til flyplassen og kjempe seg gjennom køene på innenlandsterminalen, der det raknet litt for vårt britiske team-medlem, som har bodd syv år i India, men som likevel lot seg irritere kraftig av manglende køkultur. Jaja, vi kom oss jo på flyet, som er det viktigste, og vi landet trygt her i Skardu, som er enda viktigere.

Innflygingen hit kan fint måle seg med landing på Ørsta/Volda flyplass, noe som ikke er for amatører, akkurat. Kjempegøy, syntes Sliten, som glemte å puste noen minutter og som var beyond sliten på det tidspunktet. Blid syntes selvsagt at det var ganske gøy, han fikk et introkurs i Baltistan-urdu av en hyggelig Skardu-jente og fikk se  både Karakoram-fjellene og den kjente 8000–meteren Nanga Parbat. Selv fløy vi på 8300 meter, lavere enn noen av fjellene, så jadaså. Men Sliten foretrekker en times “spennende” flytur fremfor tre dagers “ultraspennende” kjøretur på smale Himalaya-veier any day. Tross alt!

Så da er vi her, da! Har møtt ekspedisjonslederne og et par av deltakerne. Virker lovende! Resten kommer i morgen eller tirsdag. Så da  blir det antakelig noen rolige dager her før ekspedisjonen begynner for alvor. Ting vi passer på å nyte: Kald Cola, spise ved et bord, spise med kniv og gaffel, sitte på en stol, ligge i en seng, vannklosett, BBC på tv og privatliv.

Nå mer av disse tingene, før vi skal sove, sove og sove. Tror vi skal unne oss et par Laban i kveld! Jøjemeg!

Utsikten fra rommet vårt! Induselven som renner forbi!