Slik hadde vi det altså i påsken!

Dere sier: «Eh, den påsketuren deres gikk vel ikke så bra?»

Vi sier: «Hæ? Hva mener du?»

Dere: «Dere kom ikke så langt…?»

Vi: «Hehe, nope! Det er helt riktig. Vi kom ikke halvveis engang. Men det er bare hvis man teller kilometer. Vi hadde det faktisk SKIKKELIG fint. Ganske så slitsomt. Men VELDIG fint!»

Se bare her:

Det er ikke så rart at dere sier det dere sier. Vi gikk jo relativt hardt ut i forkant. Haha!

Men vi er da alle enige om at det ikke er antall kilometer som gjelder?

Det er antall smil som gjelder.

Hvor ofte vi smilte?

Vet ikke helt. Ikke så ofte denne dagen, i alle fall:

I slike bakker var det heller ikke så mange smil:

Og slike bakker var det innihampen mange av.

Men så ble det flatt:

Og så ble det natt.

Og så ble det bart.

Og da ble Sliten blid.

Faktisk.

Reklamer

Er vinteren over i Oslo?

Vinteren er tydeligvis ikke over i Nordmarka… Se hvordan det var på Kobberhaughytta idag!

image


Finse i bilder

Alle foto: Marius Slagsvold


Å nei, ikke flere eventyr nå, vel?

Hurra, da er vi endelig på ferie i Doha i Qatar! Nå skal det spises, soves, leses bok, sees på tv, nettsurfes, soles og shoppes. Og soves enda litt mer!

For det har tatt sine krefter å komme hit!

På vei TIL basecamp brukte vi fire dager, regnet fra Skardu. Men på vei ut skulle vi bare bruke to! Vi gikk raskt i 11 timer første dagen. Først klamret vi oss nedover “wall of death” fra basecamp, småløp over isbreen i fire timer, og trasket så på endeløse stier resten av dagen. Andre dagen sto vi opp i otta, klokken 5 altså, og brukte cirka 4 timer på å gå – og 5–6 timer i jeep på ufattelig dårlige veier. Det gjaldt å holde seg fast, og til tider spenne alle musklene i kroppen. Sliten spenner forresten alltid alle musklene i kroppen i bil i slike skumle land…

Farvel all snø, høye fjell og tøffe utfordringer!

Men vi kom frem til Skardu til slutt! Så lørdag kveld ble det fest med grillet kylling, kake, Cola og “Hunza-water”. Sistnevnte er noe hjemmebrygg som folket i Hunza-området nord i Pakistan lager! Absolutt ikke lovlig, men likevel akseptert. Forøvrig lenge siden Sliten og Blid har vært på en fest der alkoholinntaket besto av 1 dl drikke med vinstyrke omtrent og der vi var i seng før kl. 23. Da var vi, som vanlig, de siste som forlot partayet…

Neste dag kom likevel nedturen. Da fikk vi høre at flyet fra Skardu til Islamabad ikke hadde gått de siste dagene. Flyet går nemlig ikke dersom det er dårlig vær (les: lave skyer).  I tillegg har Pakistan International Airlines altfor få fly, så hvis Skardu-flyet er forsinket fra Kabul, for eksempel, nei da går det ikke til Skardu den dagen…

Dessuten hadde det hopet seg opp med ventende passasjerer. Det er nemlig sånn at folk med billett til de foregående dagene har prioritet foran alle med billett den dagen flyet går, pluss at alle “viktige” militærmennesker og andre høytstående fyrer (for det er aldri kvinner) har prio foran vanlige folk, som oss, ja så da… Da var det egentlig bare å sette seg inn i bilen for et nytt to dagers eventyr –  for å KJØRE til Islamabad. Grøss, det var det siste Sliten hadde lyst til akkurat da, for å si det mildt.

Men å kjøre Karakoram Highway høres da ikke så ille ut? Det er jo en “highway”!? I tillegg er det kjent som det niende underverket i verden og var ferdigstilt i 1979. Vel, det var ille. Mer om det i neste bloggpost, nå må vi ut og utforske Doha – i 37 varmegrader, hmm!


Toppen!

Yes, da er vi trygt tilbake i basecamp –  etter ni særdeles harde dager oppe på fjellet. Hjelpe meg! Men vi klarte det!

Ser at bloggpostene fra satellittelefonen ble litt rare, den taklet ikke helt æ, ø og å. Men regner med at dere fikk med dere det viktigste: Vi har det bra og vi har vært på toppen! Vi hadde superflaks med været, og nøt 360 graders utsikt over Karakoram-fjellene, deriblant K2, Broad Peak og andre kjente 8000–metere i Pakistan. Det var fantastisk! Men også grusomt. Mer om alt slitet senere!

Nå nyter vi et par late dager i basen vår. Spiser mat igjen (magen virket ikke helt der oppe over 6000 meter, Sliten overlevde på én Kvikk Lunsj og et par Rett i koppen i løpet av 2–3 dager). Vi sover. Sover mer. Hviler. “Dusjer”. Hører på musikk og podcaster. Pleier såre knær og tidenes mest solbrente ansikter. Blid har faktisk, av alle ting, pådratt seg en solbrent tunge. Helt sant! Årsak: 12 timers gåing fra camp 3 og ned til basecamp med tungen ute av munnen, prustende som en hund. Herlig!

Og nå venter jaggu snart sivilisasjonen på oss. I dag har vi pakket sakene våre, og i morgen tidlig legger vi ut på trekkingturen tilbake. Det blir en lang gåtur i morgen, så noen timer lørdag morgen, før vi setter oss i jeepene og kjører de fem timene tilbake til Skardu. Lørdag kveld skal vi derfor, etter planen, sove i en seng igjen! Etter 25 netter i telt kan dere bare tenke dere hvor digg det skal bli!

Vi blogger flere bilder og mer fra turen når vi er tilbake i Skardu/Islamabad. Følg med!

IMG_6177

Tags:

SMS from 881621443106@msg.iridium.com

Folkens! Idag har be Sliten og Blid vt ptoppen av fjellet vt! 7027 meter! Imorgen ned til basecamp! HURRA!


SMS from 881621443106@msg.iridium.com

Vi er ni camp 2 for tredje dag prad for vente pbedre v. Vi begynner gtom for mat og gass, snoen har gt ned for hente mer. Forhentligvis f vi opp tau videre til camp 3 i natt og vi f flyttet campen here opp neste natt igjen. Det ser ut til at vi kommer bruke alle dager frem til den 26 her oppe. Alt er ellers bra med oss!