Slik hadde vi det altså i påsken!

Dere sier: «Eh, den påsketuren deres gikk vel ikke så bra?»

Vi sier: «Hæ? Hva mener du?»

Dere: «Dere kom ikke så langt…?»

Vi: «Hehe, nope! Det er helt riktig. Vi kom ikke halvveis engang. Men det er bare hvis man teller kilometer. Vi hadde det faktisk SKIKKELIG fint. Ganske så slitsomt. Men VELDIG fint!»

Se bare her:

Det er ikke så rart at dere sier det dere sier. Vi gikk jo relativt hardt ut i forkant. Haha!

Men vi er da alle enige om at det ikke er antall kilometer som gjelder?

Det er antall smil som gjelder.

Hvor ofte vi smilte?

Vet ikke helt. Ikke så ofte denne dagen, i alle fall:

I slike bakker var det heller ikke så mange smil:

Og slike bakker var det innihampen mange av.

Men så ble det flatt:

Og så ble det natt.

Og så ble det bart.

Og da ble Sliten blid.

Faktisk.


Er vinteren over i Oslo?

Vinteren er tydeligvis ikke over i Nordmarka… Se hvordan det var på Kobberhaughytta idag!

image


Finse i bilder

Alle foto: Marius Slagsvold


Å nei, ikke flere eventyr nå, vel?

Hurra, da er vi endelig på ferie i Doha i Qatar! Nå skal det spises, soves, leses bok, sees på tv, nettsurfes, soles og shoppes. Og soves enda litt mer!

For det har tatt sine krefter å komme hit!

På vei TIL basecamp brukte vi fire dager, regnet fra Skardu. Men på vei ut skulle vi bare bruke to! Vi gikk raskt i 11 timer første dagen. Først klamret vi oss nedover “wall of death” fra basecamp, småløp over isbreen i fire timer, og trasket så på endeløse stier resten av dagen. Andre dagen sto vi opp i otta, klokken 5 altså, og brukte cirka 4 timer på å gå – og 5–6 timer i jeep på ufattelig dårlige veier. Det gjaldt å holde seg fast, og til tider spenne alle musklene i kroppen. Sliten spenner forresten alltid alle musklene i kroppen i bil i slike skumle land…

Farvel all snø, høye fjell og tøffe utfordringer!

Men vi kom frem til Skardu til slutt! Så lørdag kveld ble det fest med grillet kylling, kake, Cola og “Hunza-water”. Sistnevnte er noe hjemmebrygg som folket i Hunza-området nord i Pakistan lager! Absolutt ikke lovlig, men likevel akseptert. Forøvrig lenge siden Sliten og Blid har vært på en fest der alkoholinntaket besto av 1 dl drikke med vinstyrke omtrent og der vi var i seng før kl. 23. Da var vi, som vanlig, de siste som forlot partayet…

Neste dag kom likevel nedturen. Da fikk vi høre at flyet fra Skardu til Islamabad ikke hadde gått de siste dagene. Flyet går nemlig ikke dersom det er dårlig vær (les: lave skyer).  I tillegg har Pakistan International Airlines altfor få fly, så hvis Skardu-flyet er forsinket fra Kabul, for eksempel, nei da går det ikke til Skardu den dagen…

Dessuten hadde det hopet seg opp med ventende passasjerer. Det er nemlig sånn at folk med billett til de foregående dagene har prioritet foran alle med billett den dagen flyet går, pluss at alle “viktige” militærmennesker og andre høytstående fyrer (for det er aldri kvinner) har prio foran vanlige folk, som oss, ja så da… Da var det egentlig bare å sette seg inn i bilen for et nytt to dagers eventyr –  for å KJØRE til Islamabad. Grøss, det var det siste Sliten hadde lyst til akkurat da, for å si det mildt.

Men å kjøre Karakoram Highway høres da ikke så ille ut? Det er jo en “highway”!? I tillegg er det kjent som det niende underverket i verden og var ferdigstilt i 1979. Vel, det var ille. Mer om det i neste bloggpost, nå må vi ut og utforske Doha – i 37 varmegrader, hmm!


Toppen!

Yes, da er vi trygt tilbake i basecamp –  etter ni særdeles harde dager oppe på fjellet. Hjelpe meg! Men vi klarte det!

Ser at bloggpostene fra satellittelefonen ble litt rare, den taklet ikke helt æ, ø og å. Men regner med at dere fikk med dere det viktigste: Vi har det bra og vi har vært på toppen! Vi hadde superflaks med været, og nøt 360 graders utsikt over Karakoram-fjellene, deriblant K2, Broad Peak og andre kjente 8000–metere i Pakistan. Det var fantastisk! Men også grusomt. Mer om alt slitet senere!

Nå nyter vi et par late dager i basen vår. Spiser mat igjen (magen virket ikke helt der oppe over 6000 meter, Sliten overlevde på én Kvikk Lunsj og et par Rett i koppen i løpet av 2–3 dager). Vi sover. Sover mer. Hviler. “Dusjer”. Hører på musikk og podcaster. Pleier såre knær og tidenes mest solbrente ansikter. Blid har faktisk, av alle ting, pådratt seg en solbrent tunge. Helt sant! Årsak: 12 timers gåing fra camp 3 og ned til basecamp med tungen ute av munnen, prustende som en hund. Herlig!

Og nå venter jaggu snart sivilisasjonen på oss. I dag har vi pakket sakene våre, og i morgen tidlig legger vi ut på trekkingturen tilbake. Det blir en lang gåtur i morgen, så noen timer lørdag morgen, før vi setter oss i jeepene og kjører de fem timene tilbake til Skardu. Lørdag kveld skal vi derfor, etter planen, sove i en seng igjen! Etter 25 netter i telt kan dere bare tenke dere hvor digg det skal bli!

Vi blogger flere bilder og mer fra turen når vi er tilbake i Skardu/Islamabad. Følg med!

IMG_6177

Tags:

SMS from 881621443106@msg.iridium.com

Folkens! Idag har be Sliten og Blid vt ptoppen av fjellet vt! 7027 meter! Imorgen ned til basecamp! HURRA!


SMS from 881621443106@msg.iridium.com

Vi er ni camp 2 for tredje dag prad for vente pbedre v. Vi begynner gtom for mat og gass, snoen har gt ned for hente mer. Forhentligvis f vi opp tau videre til camp 3 i natt og vi f flyttet campen here opp neste natt igjen. Det ser ut til at vi kommer bruke alle dager frem til den 26 her oppe. Alt er ellers bra med oss!


SMS from 881621443106@msg.iridium.com

<1/3> Da er vi paa plass i camp 2, og i dag har vi hviledag her paa 5600 meter. Alt er bra m oss, men vaeret er fortsatt meget i@@


SMS from 881621443106@msg.iridium.com

Da er vi paa plass i camp 2, og i dag har vi hviledag her paa 5600 meter. Alt er bra m oss, men vaeret er fortsatt meget interessant, saa det gjenstaar aa se om det blir noe toppforsoek… Uansett gaar turen ut av basecamp neste fredag! Om vi kunne tenkt oss en dusj? JA! Vet ikke helt hvordan denne bloggposten kommer til aa se ut, da vi mailer fra satellittelefonen vaar! Vi hoeres!


Kanskje toppforsøk?

Yes yes, da er høytrykket tilbake –  og vi beveger oss opp mot camp 1 i dag. Endelig! Etter fire dager med ekte drittvær, der hver dag har bestått av 20 timers ligging i vater i teltet og fire timers sitting i spiseteltet, blir det godt å bevege legemet litt igjen! Planen er å gå videre til camp 2 i morgen, så sove der i to netter. Vi er jo godt akklimatiserte opp til 5000 meter nå, siden vi har bodd i basecamp på 4500 i halvannen uke og allerede vært i camp 1 et par ganger. Men det trengs nok et par netter på 5600 meter, altså i camp 2, for å klare å nå toppen av dette fjellet vårt.

Etter et par netter i camp 2 –  hva da? Vel, det vil været fortelle oss. Helst bør vi gå ned til basecamp igjen, for å hvile litt og spise godt (geit i alle mulige variasjoner), før vi atter trasker opp til camp 2 for et toppforsøk. Det finnes en camp 3 også, på 6200 meter, og der må vi også sove en natt før toppen kan erobres. Så det er ikke en helt vanlig søndagstur, dette. Vi får se hvordan det går!

De siste dagene har ikke været vært helt på vår side. Pakistan-fjellene ser ut til å tro at vi nordboere har hjemlengsel, og at vi savner norsk januar. Der tar de feil! Men vi har i alle fall bodd i et snøhøl de siste dagene, så da solen tittet frem i går ettermiddag ble vi fornøyde! Vasket håret fikk vi også gjort, tenk det.

Så jada så. Nå trasker vi uansett opp til camp 1. Kanskje er vi nede i basecamp igjen om tre dager, kanskje om en uke. Kanskje allerede i morgen. Været bestemmer! Vi har i alle fall ennå god tid til å nå toppen, må ikke traske ut fra basecamp før 24. august. Ni dager igjen, altså!

 

Tags:

Mislykket forsøk til camp 2

Hei igjen! Her er en bloggpost fra torsdag, som vi ikke fikk publisert fordi satellittelefonen ikke virker i dårlig vær… I dag skulle vi egentlig gått opp til camp 1 igjen, men det har regnet, tordnet, lynet og snødd de siste 48 timene, så det ser ut til at vi blir i basecamp en stund til. Koser oss med bok i soveposen så lenge!

Og her er torsdagens blogg:

Klokken 05.00 i går morges sto vi klare med dobbeltstøvler, stegjern og isøkser. En av våre to HAPer (High Altitude Porter) hadde blitt syk og kunne ikke bære så mye som vanlig, så Blid tilbød seg å bære en tung rull med tau. Etter cirka tre timer med til dels spennende gåing, hadde været blitt så dårlig at vi måtte legge fra oss det som skulle fraktes opp til camp 2 og snu. En halvtime senere kom sola, og gjorde det både varmt og slitsomt å gå. Flere steder gikk vi igjennom med snø til låret… På bakgrunn av dette har vi blitt enige om at avgang fra camp 1 må skje senest klokken 04.00!

Da vi endelig kom tilbake til camp 1, hadde de fleste litt vondt i hodet. Noe som sannsynligvis kom av en blanding av dehydrering, høyden og kraftige anstrengelser. Etter å ha summet oss litt, pakket vi sakene og dro ned til basecamp igjen. Nå venter en hviledag i basecamp før vi går oppover igjen…

Så nå sitter vi i teltet vårt, leser bok, knasker godis og hører på regnværet utenfor. Stas! Vi skal unne oss litt ekstra mye Non stop og Laban i dag – for å feire vår kjære, lille niese som fyller ett år i dag! Gratulerer så mye med dagen til Emilie, vi skal knusekose deg når vi er hjemme igjen :]

IMG_0137

 

 


Værfast i basecamp

Nå er vi værfaste i basecamp for tredje dag på rad etter den mislykkede turen til camp 2! Vi har nå virkelig fått føle det ustabile været i Karakoram på kroppen…

Dagene går merkelig nok fort, likevel. Frokost klokken 08.00, lunsj klokken 12.30, middag klokken 19.00 og i seng senest 21.30. Slikt å gjør! I mellomtiden er det enten tomprat i messeteltet eller siesta i hvert vårt telt. Eventuelt diverse tiltak for å holde teltet tørt, noe som ikke alltid er like lett.

Vi trenger nå minst en dag med sol før vi kan bevege oss opp til camp 1 igjen. Det er fordi det er til dels klyving på alle fire oppover dit, og det er altfor glatt med snø og is på steinene. Og på grunn av rasfare trenger vi minst to dager med sol før vi kan bevege oss videre til camp 2.

Når vi først får sol, kommer vi raskt til å bevege oss opp til camp 1. Deretter kommer vi nok ikke ned igjen før vi har vært innom camp 2 og 3, samt toppforsøk. Vi kommer ikke til å ta med oss PC og satelittelefon opp fra basecamp, det blir for mye å bære på. Så ikke forvent noe oppdatering av bloggen på minst en ukes tid. Hvis ikke vi blir stuck her i flere dager, da… :]

IMG_0241

Teltet vårt i basecamp idag tidlig!


Et rom med utsikt

Hei igjen! Nå er vi jommen oppe i camp 1, i gang med å smelte snø for å drikke og snart klar for en god (?) natts søvn her oppe på 5150 m.o.h.

Dagen har gått med til å pakke, hive i oss frokost og lunsj, og å klyve de 700 høydemeterne opp hit –  denne gangen med en kjempetung sekk på ryggen. Da har vi fortjent litt Nonstop og Laban til dessert, har vi ikke?

Men først litt norsk, frysetørket Real turmat til middag –  nam! Blid går for lapskaus, Sliten for den velkjente norske retten Pasta Provence. Yummy!

I morgen står vi opp i otta, avmarsj til camp 2 klokken 05.00. Skal ta cirka fire timer å gå opp dit. Og, hvis været er bra, får vi se K2, juhu!

Etter det skal vi helt ned til basecamp igjen. Best å gå den samme stien opp og ned, opp og ned… Forhåpentlig venter et godt geitemåltid oss når vi er nede i basecamp igjen i morgen!

Til slutt, dagens utsikt fra hotellrommet vårt:

IMG_0225

 


Nyter livet i basecamp!

Halloen!

Vi er trygt på plass i basecampen til fjellet vårt! Har vært her siden fredag allerede, har bare ikke fått satellittelefonen til å funke –  derfor ingen bloggpost før nå.

Men vi har det i alle fall strålende! Vi har sovet en del, deilig med litt fri fra frokost klokken 6 og avmarsj 6.45… Og: Vi har nesten blitt blåst vekk av den pakistanske hæren, som landet med helikopter her i basecamp (4500 m.o.h.) 7 ganger lørdag morgen for å hente sine kjære soldater –  som har hatt treningsleir til toppen av Spantik! Vi vil også bli hentet av helikopter når vi er ferdig med å klatre dette fjellet! Men vi må nok gå hele veien tilbake selv…

Ellers spiser vi meget godt. Pannekaker, pakistanibrød, cornflakes og kaffe med melk til frokost. Suppe, pasta/spaghetti/ris, kjeks og annet stas til lunsj. Og – til middag – nyslaktet geit… Veldig velsmakende, men vi har litt dårlig samvittighet for at stakkars R.G. (som har blitt geitas navn, forkortelse for “roasted goat”, var viktig å gi ham et navn som ikke var for søtt) måtte gå i tre dager inn til basecamp, bare for å havne på middagsbordet vårt. Men: Han smaker godt! Og han var søt, også!

I dag blir det hviledag på oss. I går gikk vi opp til camp 1, som ligger på 5200 m.o.h. Og ned igjen. Så har vi kanskje blitt vant til den høyden allerede. I morgen etter lunsj går vi opp for å sove i camp 1, så opp til camp 2 på onsdag, og ned igjen til basecamp samme dag. Og sånn går akklimatiseringsdagene. Vi ligger langt foran skjema, så det er gode sjanser for å nå toppen. Hvis været, kroppen og alt spiller på lag med oss, da!

Nå blir det en etterlengtet dusj på oss. Vi lukter ubeskrivelig vondt, så det blir bra!

Og: Ikke tro at det har skjedd oss noe hvis dere ikke hører fra oss på lenge, satellittelefonen er utrolig ustabil! Men selskapet vi er her med, Field Touring, blogger om turen på http://fieldtouring.blogspot.com –  så følg med der også!

Til slutt et bilde av utsikten fra teltet vårt –  ganske så fantastisk:

IMG_0205


Spantik, liksom

Det er fortsatt et bilde for dere, men nå er det virkelighet for oss! I dag har vi sett Spantik live for første gang!

Fjellet ser verken skremmende eller høyt ut herfra, så nervene er fortsatt under kontroll. Vi sover og spiser godt, i går fikk vi kylling og french fries til middag! Måtte det vare.

Så nå er vi på vei, med andre ord! I går var vi på veien i bil i 5–6 timer, og det var jo interessant. Nok om det! 

Men i dag er vi endelig på beina, og har nå nådd den første campen på vei mot basecamp. Bare to dager med trekking igjen, så er vi der! Ikke på toppen, altså –  men i basecamp. Det er da noe!

Vi har ikke begynt å savne så mye ennå, kanskje bare en kald Cola i sola! Nå klokken 15 er det 34,8 grader i skyggen, og vi er på 3240 meter. Nesten halvveis til 7000, da!

IMG_0161