Damaskus days

For ganske nøyaktig ett år og én måned siden satt jeg på denne fortauskafeen i Damaskus og supet kaffe.

Det gjorde damaskuanerne også. Slappet av og drakk kaffe. Og røyket vannpipe, selvfølgelig.

For ganske nøyaktig ett år og én måned siden krysset jeg denne gaten flere ganger daglig. Etter å ha kikket til høyre og venstre. Og høyre og venstre igjen.

Det gjorde damaskuanerne også. Men de var mye tøffere. De løp sikk-sakk mellom bilene.

For ganske nøyaktig ett år og én måned siden jobbet denne mannen i en av de mange slakteriene i souqen i gamlebyen.

Lurer på hva han gjør i dag. Har han fortsatt jobb? Lever han?

For ganske nøyaktig ett år og én måned siden kunne jeg nyte verdens beste juice på en av de superbe restaurantene i Damaskus.

Det kan jeg ikke lenger. Siden mai har UD frarådet alle reiser til Syria.

Det går jo fint, det. Vi nordmenn kan reise andre steder. (Selv om det er synd, Syria-ferie = gull. Jeg sier som Travel Channels Ian Wright sa det i et reiseprogram: – Syria er et fantastisk land. Jeg elsker det.)

Men for syrerne er det ikke snakk om hvor de skal dra på ferie. For syrerne er det alvor.

Hver dag blir et titalls av deres landsmenn drept. Siden opprøret mot det syriske regimet startet i mars i år, skal flere enn 3500 sivile blitt drept, melder Al Jazeera (tall fra FN). Nå frykter man at det utvikler seg til borgerkrig, siden stadig flere avhoppere fra hæren tar til våpnene mot president Bashar al-Assad.

Og her var altså Sliten og Blid på ferie for litt over ett år siden. Veldig rart å tenke på!

Lurer sånn på hvordan det går med han fine mannen som vi spurte om veien i byen Aleppo, helt nord i Syria. Vi fikk ikke lov til å finne veien selv, han gikk sammen med oss helt til målet.

Lurer på hvordan det går med disse skolebarna. Skoleveien deres er ikke like trygg lenger. Før var syrernes råkjøring den største sikkerhetstrusselen. Nå skytes det.

Lurer på hvordan det går med mannen som driver sjappa på bildet under. Som spurte om han kunne få bildet vi tok av katten hans tilsendt på e-post. Noe vi aldri fikk gjort. Skal gjøre det nå.

For ganske nøyaktig ett år og én måned siden sov denne katten fredelig på et gatehjørne i turiststrøket i Damaskus. Den våknet ikke engang av den høye bønnesangen fra moskeen i nærheten.

Men det er ikke bønnesangen som er lyden av Damaskus nå om dagen.

Regner med at pus sover litt dårligere enn før.


2 kommentarer on “Damaskus days”

  1. Lasse sier:

    Liker bloggen din, H. Og jeg drar gjerne til Damaskus og går i fotsporene dine, uansett hva de fant på etter at du dro. Hva var det du gjorde som fikk dem så hissige?

    • Sliten sier:

      Takk, takk. Nyhdelig! Jeg sjekket Facebook, det var det jeg gjorde. Det er ikke lov i Syria. Så da brøt helvete løs. Men ikke dra til Damaskus akkurat nå, da.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s