Og det er åtte dager igjen til jul…

Jaså, så vi skulle trene 10 ganger før jul?

Det var jo et hårete mål.

Men, i avdelingen for gode nyheter, trur’ukke vi har trent seks – 6 – ganger allerede?

Og ennå er det åttte dager igjen til jul. Juhu!

Fire treninger og åtte dager igjen til jul. Det må bety gymmen og sofaen/kafeen annenhver dag den neste uken, det.

Det må da gå?

Som motivasjon har vi denne galskapen:

Bildet er tatt en tidlig marsmorgen på Rena. En helt tilfeldig marsmorgen.

Men hittil har det ikke vært bare enkelt å få trent. Allerede denne uken holdt det på å skli ut skikkelig ordentlig, liksom. Mandag kveld ble brukt til julegaveinnkjøp, og tirsdag kveld ble brukt til, tja, gudene vet. Tiden forsvant, i alle fall. Men – onsdag kveld ble det løftet og peset fra 21.30-23.00 på treningssenteret, og i går ettermiddag var det intervallsykling. Hjelpes!

Har det kostet oss noe, bortsett fra svette, blod og tårer – har vi gått glipp av førjulsstemningen?

Tja, vi har da fått med oss alle episodene av «Nissene over skog og hei», dog på nett-tv. Kjøpt nesten alle julepresangene. Jobbet og jobbet. Jobbet litt til. Vært på julebord. Vært ute på livet. Kost mye pels. Kanskje ikke vasket så mye, eller bakt så fryktelig mange slag julekaker. Men man skal da ikke få slag, heller!

Og nå håper vi snøen blir liggende i høyden, så vi kan gjenta forrige helgs nydelige, langsomme skitur!

Men først skal det slappes av. For i dag, i dag har Blid bursdag. Så i dag skal pulsklokken få ligge i fred i skuffen sin. Der ligger den godt.

Dette er et bilde av gaven fra Sliten til Blid for to år siden, da han ble 30. Det var en pulk og verdens beste tur over Finnmarksvidda. (Har dere forresten lest artikkelen vi hadde på trykk i VG forrige søndag? Fra Finnmark! Hvis ikke: Skal blogge PDFer av artikkelen en vakker dag.)

Men, nok om trening og viddekryssing. Nå må vi ha litt julestemning på (en sjelden dag på) hjemmekontoret: