Høydetrening
Innsendt: 15 juli, 2011 Arkivert under: fysisk fostring, på tur | Tags: burger, ekspedisjonsforberedelser, Fagernes, høydeklokke, høydetrening, hjelm, Jotunheimen Legg igjen en kommentar
Sliten og Blid har lagt ut på Jotunheimen-helgeturen.
Nå: Obligatorisk burgerstopp på Fagernes. Blid har akkurat kommet på at vi har glemt igjen klatrehjelmene hjemme…
Da ble han sliten. Men så sjekket han høydeklokken sin, så at det sto 425 moh. Så ble Blid blid igjen!
Hvor hen vi går
Innsendt: 13 juli, 2011 Arkivert under: fysisk fostring, på tur, tykke katter | Tags: ekspedisjonsforberedelser, gjørme, jordbær, kart, katt, Nordmarka, sau, smoothie, tiden, Tung sekk 1 kommentarDagene går! Visste vi det ikke! Det er sant, det der med tiden. Den tikker fremover absolutt hele TIDEN!
Og vi har meget å gjøre før tiden viser lørdag 30. juli.
Som for eksempel å gå på tur m tung sekk:
Gi trærne kjærlighet:
Ta bilder av sovende dyr:
Ta bilder av brekende dyr:
Knuse jordbær:
Drikke jordbær:
Studere kart (katt):
Gå på tur, tross regn:
Gå på tur i sol:
Gå på tur i gjørme:
Gå på tur i skummel skog:
Ta enda noen bilder av våre bestevenner:
Slik går altså tiden.
Traskings
Innsendt: 8 juli, 2011 Arkivert under: fysisk fostring, på tur | Tags: ekspedisjonsforberedelser, Nordmarka, Pakistan, svenske krigsfanger, Tung sekk, vaksine, visum Legg igjen en kommentarSliten og Blid sluntrer ikke unna – selv om det er fredagskveld, regn og sikkert mytji anna gøy å ta seg til.
Vi trasket en tur i Nordmarka, vi!
Ble ikke mer enn en times tid, men trenings er trenings og traskings er traskings.
Sånn så det ut gjennom bilvinduet:
Blid tar en slurk styrkedrikk for å manne seg opp:
Men så viste det seg å bli en ganske fin tur, likevel. Vi lærte blant annet at svenske krigsfanger bygde en steinmur i marka i 1808. Tenk det, du!
Sliten ble blid av den nye kunnskapen:
Foruten treningen kan vi krysse av to ting på to-do-listen:
1. Sliten er vaksinert.
2. Visumsøknadene er levert.
Trodde vi. Men neida! Visumsøknadene er ikke levert, likevel. Pakis ambassade har åpent på fredager, det er ikke det. Men på fredager leverer de bare ut visum, må vite. Søknader tas imot mandag-torsdag mellom 9.15 og 12.15. Blir atter et par halvdager fri fra jobb, med andre ord. Flott!
Jaja, man lærer så lenge man ler!
Pakkis!
Innsendt: 7 juli, 2011 Arkivert under: fysisk fostring, på tur, tynn luft | Tags: ekspedisjonsforberedelser, høye fjell, Himalaya, Karakoram, Nordmarka, Pakistan, Spantik, Tung sekk, vaksine, visum Legg igjen en kommentarSå er det altså avgjort – etter meget og møye om og men og frem og tilbake og tjaing og kanskjing: Vi pakker snippsekken og reiser til PAKISTAN!
Hva vi skal der?
Det begynner på F og slutter på L, og innimellom der er bokstavene J og E og L. Toppen heter Spantik, høyden over havet er sjutusenogtjuesju meter. Eller 702 700 centimeter, om du vil.
Vi drar 30. juli, altså om tre uker og 1 dag. Gudbedre, vi har frøktelig dårlig tid!
Derfor går visumsøknadene avgårde imorgen tidlig. Derfor starter Sliten fredagen med vaksinelegebesøk. Og derfor har vi allerede fylt gigasekkene våre med 17-18 kilo avismagasiner og begynt å traske i Nordmarka.
Da Blid ble sliten
Innsendt: 20 juni, 2011 Arkivert under: ...livet!, fysisk fostring | Tags: Drammen, Farrisrunden, Larvik, sykkelritt, verdens fineste fest 1 kommentarI helgen har Blid blitt sliten, mens Sliten egentlig har vært ganske blid!
Blid syklet nemlig Farrisrunden ved Larvik. Et 6,7 mil langt terrengritt rundt vannet Farris (ååååja!). Han brukte 3 timer og 29 minutter. Og sikkert noen sekunder også. Det er fort, asså! Helt sant!
Etterpå så han sånn ut:
Sliten syklet ikke. Det får holde med skikonkurranser. Liksom. Lizzm. Så hun var sjåfør, kaffemaker, startnummer-påfester og moralsk støtte (MÅ du egentlig sykle alle disse rittene, kan vi ikke klatre, padle kajakk og klaske tennis i stedet?). Men hun hjalp ikke Blid med å få på seg sykkelhjelmen, som enkelte andre sykkelkoner gjør. Ikke sto hun ute i løypa, heller. Og ikke stilte hun opp med kaffe/cola-blanding.
Hva hun gjorde?
Så på havet, spiste blåskjell, drakk litt Farris (!) og jobbet litt.
Og på kvelden var vi på verdens fineste fest med verdens fineste utsikt.
Da ble Blid blid igjen!
Hytteklatrekurs
Innsendt: 14 juni, 2011 Arkivert under: ...livet!, på tur | Tags: øl, Brattkort, breredning, bresprekk, isskrue, kanelboller, klatrekurs, klatresele, klatring, Kragerø, lærdom, talje Legg igjen en kommentarKan vi egentlig klatre?
Tja. Sliten og Blid har riktignok vært på et fire dager langt klatrekurs for tre-fire år siden, men har vi de nødvendige skillsa til å klatre på egen hånd nå?
Ikke har vi Brattkort, og ikke har vi øvd noe særlig.
Derfor var det på høy (!) tid at vi gjorde noe med det!
På helgens hyttetur ble båttur i Kragerø-skjærgården ofret for tørrtrening på topptaufester og klatreknuter. Husket vi åttetallsknuten? Hva med å binde seg inn og ut av topptauet?
Det var ikke bare klatrekunnskapene som ble frisket opp, også breredning var tema på helgekurset. For hva hvis Sliten havner i bresprekken – klarer Blid å redde henne opp?
Vi har jo vært på brekurs også. Det må være… *klø i grå hår* … i alle fall fem år siden.
Intet, husket vi av dette! Intet!
Men ved hjelp av Blids mountaineeringbøker tror vi at vi til slutt fikk det til.
Skal vi se, det var noe med å lage en talje, sette en isskrue her, putte på en prusik der. Og en til prusik. Og enda en. Tror vi.
Lærdommen er altså: Lærdom sitter ikke i fem år. Lærdom må stadig læres på nytt!
Siden det ikke var noen der til å utstede Brattkort, måtte vi ordne belønningen selv.
Derfor avsluttet vi helgekurset med en halvliter luksusøl på deling (!) og Slitens nybakte, melkefrie kanelboller. Namnamnam!
skummelt billig
Innsendt: 6 juni, 2011 Arkivert under: ...livet! Legg igjen en kommentarTomatene i Spania ble plutselig veldig billige!
Men Blid spiste dem, han. Og lever fortsatt. Har mistet stemmen, riktignok. Men han lever.
for et eventur!
Innsendt: 25 april, 2011 Arkivert under: fysisk fostring, på tur Legg igjen en kommentaren morgen på finnmarksvidda, i åttedraget, altså en grytidlig morgen for Sliten & Blid, hørtes tassing på ski i retning teltet vårt.
det var rart!
det viste seg at besøket lurte på om vi trasket norge på langs, noe vi jo dessverre ikke gjorde, bare vidda på skrått, og vi sa derfor njet. det gjorde derimot besøkerne, trasket norge på langs altså.
de syntes forøvrig at vi også var på lang tur, selv om vi bare hadde tasset i to dager og de i 96 dager. etter å ha forhørt seg om føret i stabbursdalen, som de trodde vi hadde forsert, og det trodde Blid også, så han sa «fint der, ikke noe råtten snø der», tasset de to norgestraskerne videre. og vi snorket litt til.
men jommen! bare fire dager senere så vi dem igjen! nordkapp var deres mål, naturlig nok, det var vårt også. men nå hadde vi bil, og de trasket på sine føtter. langs veien. og jommensajegsmør, men de nådde frem til nordkapp dagen etter oss. HAH, vi slo dem!
hallo nord!
først!
bacalao
forresten: på denne listen vil du om noen år, forhåpentligvis, finne Sliten & Blid.
og: les om de tre norge-på-langs-ekspedisjonene som nådde nordkappen DAGEN ETTER OSS: eventurlig, det norske og heltepensjonisten.
vidda, baby!
Innsendt: 24 april, 2011 Arkivert under: fysisk fostring, på tur 2 kommentarer
kjære finnmarksvidda, takk for gjestfriheten!
ivrig type
Innsendt: 10 mars, 2011 Arkivert under: ...livet!, på tur Legg igjen en kommentaringen lyd fra oss på et par uker nå!
hvorfor?
fordi Sliten & Blid har brukt hver minste, lille celle i kroppene sine på å se på en skikonkurranse som har gått på tv de siste ukene.
også har vi gått litt på ski selv! for å se på noen skiløpere som er hakket kjappere enn oss i sporet.
og for å se på noen som klatrer i trær for å se på noen som går fort på ski…
topp tur!
Innsendt: 20 februar, 2011 Arkivert under: fysisk fostring, på tur Legg igjen en kommentarblå himmel, sol som varmer, helt vindstille. det var perfekte forhold for tur i dag! så perfekte at Sliten & Blid ikke klarte å motstå fristelsen til å gå lenger… og lenger… etter hvert befant vi oss på vei oppover den tre kilometer lange bakken til høgevarde. litt senere befant vi oss på vei fra høgevarde og til gråfjell. været var fortsatt magisk! men ganske så superduperkaldt.
og da vi gikk forbi toppen av gråfjell (1466 moh), sa Sliten til Blid: «vil du på toppen av gråfjell også, eller?» Blid: «nei, føler ikke behov for det. vi må jo komme oss hjem». Sliten, noen minutter senere: «er du sikker, Blid?» Blid: «nei».
så da bar det i vei mot varden på toppen av gråfjell. sitat Blid: «det er jo like fantastisk å stå der oppe hver gang. om fjellet er 1466 moh. eller 6000 moh, følelsen av å nå en topp er uansett fabulous.»
turen ble avsluttet etter at solen hadde gått ned, og da var det plutselig 20 kalde. og de var beinmargskalde. vi hutret oss de siste kilometerne til bilen (etter at Sliten hadde gitt den hvite, døde, frosne nesen til Blid litt førstehjelp). men for en fin dag!
var dette første og siste gang vi fikk stå på toppen av gråfjell med så lite vind som det var der i dag? vi tror det.
-
- på vei fra høgevarde til gråfjell
-
- drikkepause
-
- fra høgevarde mot gråfjell
-
- Blid & Sliten poserer foran varden på gråfjell
-
- gråfjell!
-
- nedkjøringen fra gråfjell
-
- solnedgang
-
- Sliten poserer
3 favoritter. nei! 5 favoritter
Innsendt: 14 februar, 2011 Arkivert under: ...livet! Legg igjen en kommentarvi går ikke bare på ski, altså.
vi hører på musikk også!
her er Slitens absolutte favoritter en altfor-fandens-oldemor-kald-mandagskveld i februar:
1. koop/ane brun: koop island blues (nydelig, nydelig svensk musikk med vokal av vår NORSKE ane – med svenske aner, hoho.)
2. raymond & maria: ingen vill veta var du köpt din tröja (det vil jeg jo! men sangen gir deilige sommervibber.)
3. lucy swann: fashionably late (jada, soundtracket til Slitens liv.)
4. james blake: limit to your love (denne er nydelig, men lett å bli lei. for viderekomne: the wilhelm scream. den er FAB!)
5. jamie woon: night air (sitter lett i øret, lett å bli lei, men også lett å bli avhengig. en sang som hyller natten!)
yes. skulle kanskje linket til sangene i spotify. men Sliten begynner å nærme seg 3 x 10 år, og orker ikke slikt ungdommelig tullball. dere har da spotify og kan søke opp sjøl, sant?
fint. hvis ikke: just fuckin google it.
takk for seg!
(for skiinteresserte lesere: vi dro ikke på festival i går/gikk ikke hauer’n. vi var syke. punktum. mer om det senere. i et annet innlegg. kanskje. jada. neida. joda.)
(guide for ikke-hipstere: lucy swann, koop og raymond&maria var SÅ 2010/2009/2004 å like. jamie woon spilles på p3. men james blake, derimot, HAN, han snakkes det om i de innerste, kuleste musikkredaksjonslokalkroker.)
festival!
Innsendt: 10 februar, 2011 Arkivert under: ...livet!, fysisk fostring Legg igjen en kommentardet høres jo fryktelig hyggelig ut med festival. «til helgen skal vi på festival», sier Sliten. og lurer seg selv.
for den upcoming festivalen er ikke av det hyggelige slaget. det er ikke øl i sola, sang og converse. eventuelt lange dokøer, pissregn og gummistøvler.
neida. det er ikke gummistøvler engang, det er skistøvler. det er ikke øl, det er sportsdrikke. det er kanskje litt sang, særlig den klagesangen i Slitens hode. den er fin! dokøer er det også, forresten. fryktelig lange dokøer. som vi gleder oss!
søndag er dagen, thorleif haugs skifestival er navnet og 42 km er distansen. og været? det skal se slik ut:
det blir vel blått under skiene, vel!
team Sliten & Blid
Innsendt: 8 februar, 2011 Arkivert under: ...livet!, fysisk fostring Legg igjen en kommentar
mmmm. det lukter nypreppede løyper!
yes, yes, da var holmenkollen skimaraton endelig over (for tre dager siden, men vi har ikke kommet til oss selv før nå).
kort oppsummert: Blid var blid og Sliten var sliten. Blid hadde dagen, ganske gode ski og var i det hele tatt i slaget. Sliten var trøtt, sliten, hadde ikke dagen, for lite spenn i skiene, hadde et par førsteklasses tryn og var i det hele tatt litt på tur.
dette gjelder livet, folkens. førstemann!
men vi kom i mål! for sikkerhets skyld var løypa hele 5,5 mil – og ikke 5,3, som annonsert på forhånd. og for sikkerhets skyld går de siste kilometerne i vm-løypene i holmenkollen – med ekstra mange sløyfer og opp- og nedoverbakker (det var her ett av Slitens legendariske tryn skjedde).
her er for øvrig et kostelig referat fra skimaratonet – fra en som går omtrent like racerfort som Sliten: Blodsmak.
tåke og grått i byen. sol og påskestemning i marka. det var blå himmel nesten hele dagen. det er helt sant!
hva nå? allerede etter 200 meter av lørdagens renn lovte Sliten seg selv at hun aldri, aldri, aldri skal gå et skirenn igjen. Blid derimot, han gleder seg allerede til helgens skirenn: hauer’n i drammen/lier (etter sigende 42 km langt, men vi stoler ikke på skirennarrangører lenger, så vi sier 45 km).
Sliten har riktignok blitt noe blidere etter hvert, men er fortsatt ikke like skirennblid som Blid.
time krefter will show!
Sliten vant! neida. joda. neida. denne monsterkvinnen heter inger og gikk styggfort. og vant.
alle bildene er lånt/stjålet fra skiforeningen.no (vi er medlem begge to, jah, jada.)
dags!
Innsendt: 4 februar, 2011 Arkivert under: fysisk fostring Legg igjen en kommentaryes, da er det 10 timer og 9 minutter til Sliten tar det første stavtaket i årets holmenkollmaraton.
og 10 timer og 4 minutter til Blid gjør det samme.
måtte den beste vinne!
vi gruer oss.
natta!
livetliksom 