late night ski

nye klisterski (jadda!) er i boks, og de måtte jo bare prøves.
klarte å presse inn tidenes seineste økt nå i kveld. ti på elleve satte vi det første stavtaket. ti minutter seinere slo oslo kommune av lyset, og Team Sliten & Blid var ensomme i lillomarka i mørket.
så da vet man det! klokka elleve er det mørkt i marka.
ble en kort tur, for å si det sånn.
kort og interessant.
og de nye skiene? de med ekstra mye spenn? og som øh, kostet mye spenn. jo de, de virket fine, de. tror vi. kanskje.


nye tider

det har vært fire late og krevende, bedagelige og slitsomme år. nå er de over.
i bibliotekets hyller står det en søt samling A4-sider m navnet til Sliten på forsiden.
hurra for det!
men enda mer hurra for at det nå er tid for nye prioriteringer. og øverst på den listen står Blid.
hipp, hipp, hurra!


belønning

så har vi vært på skikurs atter en gang. trond iversen og geir gudvethva har atter pirket på frasparket til Blid og vinkelen på overkroppen til Sliten. vi har gått den samme bakken igjen og igjen og igjen og igjen. og vi har lært at korrekt teknikk handler om rytme og tyngdeoverføring, tyngdeoverføring og rytme. så enkelt, og yet så superdupervanskelig.
uansett så er vi nå ferdig utlært (ja da) og fortjener en belønning. og hva er vel da bedre enn en sjokoladebolle fra den lille kokosbollefabrikken?
ok, marsipankake ville vært bedre. og nonstop. og konfekt. men men.


mer sol!!!

nå skal det ikke bli en vane å skrive så mye om sola her på livetliksom. men hallo. SOL! det er jo en viktig del av livet det da. lizzm.

og siden både Sliten & Blid er begravet i arbeidets plikter i hele dag og i hele kveld, er det fint med en påminnelse om at livet utenfor og bortenfor og vekkafor macen er fint, det også. enn så lenge blir det virtuell sol på oss. her er’n:


balansegang

i kveld har Sliten & Blid vært på skikurs.

vi har vært på skikurs før, vi. og nå var vi det altså igjen. vi vet ikke helt hvorfor vi deltar på atter et kurs. men vi tenker at det er lurt å finslipe teknikken enda noen hakk. og jommen var det ikke lurt!

Sliten lærte for eksempel at hun løfter skiene for mye (tenk så mye hun har øvd på nettopp å løfte), vrir hoftene litt mye og ikke retter ut frasparkbeinet nok. Blid lærte at han løfter skiene for mye (tenk så mye han har øvd på nettopp å løfte), vrir hoftene litt mye og ikke har nok snert i frasparket.

det var mannen til høyre som lærte oss å gå på ski i dag. trond iversen. vant han her? nope.

så her er vi. en tirsdag kveld i januar. spiser pannekaker med havregryn foran peisen med så meget ny skiteknikkunnskap i de små hodene våre. det er livet, det. liksom.


en sommer kommer!

vi nordboere tusler jo omkring her oppe i mørket og kulda. og mens vi er opptatt med å gjøre det, tusle rundt, glemmer vi tre ting:

1. at det finnes noe som heter sol.

2. at det finnes noe som heter lys.

3. at det finnes noe som heter sommer.

men i dag, på vei hjem fra en ytterst merkverdig skitur (NULL feste, varmegrader (!) og Sliten med bare 1 kontaktlinse), ble vi minnet på at både punkt 1 og 2 og 3 eksisterer.

bare se her:

dette er sol.

dette er også sol.

så nå hører vi på beach boys (everybooody’s gone surfin’, suuuurfin’ usa) og drikker c-vitaminer. og shaker en stiv skihofte eller to.


oslo, 19. januar 2011

noen ganger, men bare noen, er livet helt ålreit. som i går, for eksempel. fordi det var sol. og fordi det allerede er en måned siden sola «snudde». hurra!

utepils, anyone?
å nei, det står visst intervall i lillomarka på plakaten i kveld.
akk ja sann.


steike!

fant disse to i ovnen! pus(s)!


endelig på tur med go’skia!

sent i går kveld la vi ut på sesongens første tur med racingskiene! godfølelse!

bortsett fra at Slitens nye skistøvler føltes veldig store, at Blid knapt hadde feste og at føret bare var helt ok.

men vi kom oss i alle fall ut. og det er jo tross alt det viktigste. tror vi.

klokka var 22:06 da vi var tilbake i bilen. så vet du det.

dette er frognerseteren. helt sant!


error!

shit! etter én måned på slankefor, og da mener vi ikke lightmat, men superslankefôr fra dyrlegen, så veier tykkepus enda MER!

5499 gram! neeeeeei! det er OPP 73 gram siden romjulen. har han ikke forstått nyttårsforsettene i casa Sliten & Blid?

pokker!

og nå…

nå rørte tykkepus litt på flesket sitt. og da sa brevvekten vår takk for seg…


belønning?

etter hele to uker med grei oppfølging av nyttårsforsettene + en eksped til finse, var det på tide å dra på en annen type ekspedisjon: med danskebåten til køben.

kort oppsummert: oksygenopptaket ble satt måneder tilbake, kondisen likeså og musklene bare svant hen. til gjengjeld ble lattermusklene utsatt for heftig intervalltrening og styrken i høyrearmen kraftig forbedret på grunn av all løftingen av glass. heia harry!


belønning

tre harde treningsøkter på tre dager. Sliten er jaffal sliten. skal spørre om Blid er.
– Bliiiiiiid, er du sliten?
– jeg? njaaaah.

nuvel.
det gjorde seg uansett med smoothie m is, bringebær, blåbær, havregryn og saft (!). veldig!


lengte?

vet ikke helt om lengte er riktig ord å bruke om birken. men når man ser på dette bildet, og når det er januarmørkt ute, og når skiløypene i oslomarka antakelig ikke ser slik ut akkurat nå (skal forsøke å forlate hulen for å finne det ut i kveld), ja da, da kan kanskje ordet lengte være på sin plass.

bildet er tatt av johannes haukåsveen. og lånt av langrenn.com.

bare 66 dager igjen nå (oi!). og forresten, om 66 dager ser det ikke sånn ut, vøtt. om 66 dager er det, tradisjonen tro, såpeglatt klisterføre nedpå og tørt fjellføre oppå fjellet. can’t wait.


kontrast

livet er ikke en evig tur. selv ikke for Sliten. noen ganger må man gå på kafé. og jobbe. og blogge litt!


dagen derpå

nå lukter det rart på badet. og det er jo ikke så rart.

omelettluktende dunfjær og svette ullfibre tørker.

utstyret tok seg en dusj. og så en tørk.

de fortjener det. de har gjort nytten sin i helgen! takk for moroa. sees snart igjen!