festival!

det høres jo fryktelig hyggelig ut med festival. «til helgen skal vi på festival», sier Sliten. og lurer seg selv.

for den upcoming festivalen er ikke av det hyggelige slaget. det er ikke øl i sola, sang og converse. eventuelt lange dokøer, pissregn og gummistøvler.

neida. det er ikke gummistøvler engang, det er skistøvler. det er ikke øl, det er sportsdrikke. det er kanskje litt sang, særlig den klagesangen i Slitens hode. den er fin! dokøer er det også, forresten. fryktelig lange dokøer. som vi gleder oss!

søndag er dagen, thorleif haugs skifestival er navnet og 42 km er distansen. og været? det skal se slik ut:

det blir vel blått under skiene, vel!

team Sliten & Blid

mmmm. det lukter nypreppede løyper!

yes, yes, da var holmenkollen skimaraton endelig over (for tre dager siden, men vi har ikke kommet til oss selv før nå).

kort oppsummert: Blid var blid og Sliten var sliten. Blid hadde dagen, ganske gode ski og var i det hele tatt i slaget. Sliten var trøtt, sliten, hadde ikke dagen, for lite spenn i skiene, hadde et par førsteklasses tryn og var i det hele tatt litt på tur.

dette gjelder livet, folkens. førstemann!

men vi kom i mål! for sikkerhets skyld var løypa hele 5,5 mil – og ikke 5,3, som annonsert på forhånd. og for sikkerhets skyld går de siste kilometerne i vm-løypene i holmenkollen – med ekstra mange sløyfer og opp- og nedoverbakker (det var her ett av Slitens legendariske tryn skjedde).

her er for øvrig et kostelig referat fra skimaratonet – fra en som går omtrent like racerfort som Sliten: Blodsmak.

tåke og grått i byen. sol og påskestemning i marka. det var blå himmel nesten hele dagen. det er helt sant!

hva nå? allerede etter 200 meter av lørdagens renn lovte Sliten seg selv at hun aldri, aldri, aldri skal gå et skirenn igjen. Blid derimot, han gleder seg allerede til helgens skirenn: hauer’n i drammen/lier (etter sigende 42 km langt, men vi stoler ikke på skirennarrangører lenger, så vi sier 45 km).

Sliten har riktignok blitt noe blidere etter hvert, men er fortsatt ikke like skirennblid som Blid.

time krefter will show!

Sliten vant! neida. joda. neida. denne monsterkvinnen heter inger og gikk styggfort. og vant.

alle bildene er lånt/stjålet fra skiforeningen.no (vi er medlem begge to, jah, jada.)

belønning

så har vi vært på skikurs atter en gang. trond iversen og geir gudvethva har atter pirket på frasparket til Blid og vinkelen på overkroppen til Sliten. vi har gått den samme bakken igjen og igjen og igjen og igjen. og vi har lært at korrekt teknikk handler om rytme og tyngdeoverføring, tyngdeoverføring og rytme. så enkelt, og yet så superdupervanskelig.
uansett så er vi nå ferdig utlært (ja da) og fortjener en belønning. og hva er vel da bedre enn en sjokoladebolle fra den lille kokosbollefabrikken?
ok, marsipankake ville vært bedre. og nonstop. og konfekt. men men.

balansegang

i kveld har Sliten & Blid vært på skikurs.

vi har vært på skikurs før, vi. og nå var vi det altså igjen. vi vet ikke helt hvorfor vi deltar på atter et kurs. men vi tenker at det er lurt å finslipe teknikken enda noen hakk. og jommen var det ikke lurt!

Sliten lærte for eksempel at hun løfter skiene for mye (tenk så mye hun har øvd på nettopp å løfte), vrir hoftene litt mye og ikke retter ut frasparkbeinet nok. Blid lærte at han løfter skiene for mye (tenk så mye han har øvd på nettopp å løfte), vrir hoftene litt mye og ikke har nok snert i frasparket.

det var mannen til høyre som lærte oss å gå på ski i dag. trond iversen. vant han her? nope.

så her er vi. en tirsdag kveld i januar. spiser pannekaker med havregryn foran peisen med så meget ny skiteknikkunnskap i de små hodene våre. det er livet, det. liksom.