En rotete bloggpost

Det er nok rosablogger her i verden. Nok bilder av perfekte hjem. Derfor tar vi på oss ansvaret for å vise verden hvordan livet egentlig er. Liksom.

For iblant, eller ganske ofte, er livet skikkelig ordentlig travelt. Fordi vi jobber, tenk. Og trener fortenk! Og gjør megagøyale ting. Og koser kattene. Og da lider hjemmet. Veldig.

Sånn ser for eksempel badet vårt ut just nuh:

20110914-112954.jpg

20110914-113013.jpg

Vi rakk altså ikke å rydde. Ikke i dag, heller. MEN: Vi rakk å ha det gøy (= sykkeltur i Nordmarka i verdens beste september-Oslo). Bare sjå her, SÅ fint hadde vi det. Hurra for rot!

20110914-113220.jpg

20110914-113241.jpg

20110914-113252.jpg

Reklamer

Oslove

altså, vi er på ingen måte uberørt av terroren. det har vært noen vanvittige dager. vanskelig, nesten umulig, har det vært, å skulle konse om exped. men vi har ikke noe valg. snart er vi på vingene til himalaya.
likevel, i går kveld føltes helt riktig å bruke dyrebar pakketid på noe uendelig mye viktigere, nemlig å ta byen tilbake.

20110726-113222.jpg


Da Blid ble sliten

I helgen har Blid blitt sliten, mens Sliten egentlig har vært ganske blid!

Blid syklet nemlig Farrisrunden ved Larvik. Et 6,7 mil langt terrengritt rundt vannet Farris (ååååja!). Han brukte 3 timer og 29 minutter. Og sikkert noen sekunder også. Det er fort, asså! Helt sant!
Etterpå så han sånn ut:

20110620-082413.jpg

Sliten syklet ikke. Det får holde med skikonkurranser. Liksom. Lizzm. Så hun var sjåfør, kaffemaker, startnummer-påfester og moralsk støtte (MÅ du egentlig sykle alle disse rittene, kan vi ikke klatre, padle kajakk og klaske tennis i stedet?). Men hun hjalp ikke Blid med å få på seg sykkelhjelmen, som enkelte andre sykkelkoner gjør. Ikke sto hun ute i løypa, heller. Og ikke stilte hun opp med kaffe/cola-blanding.
Hva hun gjorde?
Så på havet, spiste blåskjell, drakk litt Farris (!) og jobbet litt.

20110620-083237.jpg

20110620-083248.jpg

Og på kvelden var vi på verdens fineste fest med verdens fineste utsikt.

20110620-083417.jpg

Da ble Blid blid igjen!


Hytteklatrekurs

Kan vi egentlig klatre?
Tja. Sliten og Blid har riktignok vært på et fire dager langt klatrekurs for tre-fire år siden, men har vi de nødvendige skillsa til å klatre på egen hånd nå?
Ikke har vi Brattkort, og ikke har vi øvd noe særlig.
Derfor var det på høy (!) tid at vi gjorde noe med det!
På helgens hyttetur ble båttur i Kragerø-skjærgården ofret for tørrtrening på topptaufester og klatreknuter. Husket vi åttetallsknuten? Hva med å binde seg inn og ut av topptauet?
Det var ikke bare klatrekunnskapene som ble frisket opp, også breredning var tema på helgekurset. For hva hvis Sliten havner i bresprekken – klarer Blid å redde henne opp?

Vi har jo vært på brekurs også. Det må være… *klø i grå hår* … i alle fall fem år siden.
Intet, husket vi av dette! Intet!

Men ved hjelp av Blids mountaineeringbøker tror vi at vi til slutt fikk det til.
Skal vi se, det var noe med å lage en talje, sette en isskrue her, putte på en prusik der. Og en til prusik. Og enda en. Tror vi.

Lærdommen er altså: Lærdom sitter ikke i fem år. Lærdom må stadig læres på nytt!

20110615-113524.jpg

20110615-113555.jpg

20110615-113618.jpg

20110615-113633.jpg

20110615-113702.jpg

Siden det ikke var noen der til å utstede Brattkort, måtte vi ordne belønningen selv.
Derfor avsluttet vi helgekurset med en halvliter luksusøl på deling (!) og Slitens nybakte, melkefrie kanelboller. Namnamnam!


skummelt billig

Tomatene i Spania ble plutselig veldig billige!

20110606-112121.jpg

Men Blid spiste dem, han. Og lever fortsatt. Har mistet stemmen, riktignok. Men han lever.


ivrig type

ingen lyd fra oss på et par uker nå!
hvorfor?
fordi Sliten & Blid har brukt hver minste, lille celle i kroppene sine på å se på en skikonkurranse som har gått på tv de siste ukene.
også har vi gått litt på ski selv! for å se på noen skiløpere som er hakket kjappere enn oss i sporet.

og for å se på noen som klatrer i trær for å se på noen som går fort på ski…


endelig!

etter uker med mye trening og mye jobbing har Sliten & Blid kommet seg dit de hører hjemme (føles i alle fall sånn nå): i den norske fjellheimen! vi gikk en «rolig» og «kort» tur idag. kun lystbetont. ikke kategorisert under ‘intervall’, ‘langtur’, ‘fartslek’ eller liknende. deilig! føret var fantastisk, og solen strålte. 16 kalde kunne ikke legge en demper på det!