Bildebonanza fra pakistan – del 1 av mange

med alle potene trygt plassert i verdens beste by, oslo, igjen – så er det på tide å poste noen bilder fra eventyret vi har vært på den siste måneden!

det kommer flere bilder i løpet av uken. antakelig. vi kan jo ikke bare blogge og klatre fjell, men må tidvis jobbe litt også. dessverre.

men her er i alle fall en sniktitt fra turens aller første dager:

Etter omtrent 32 timer på reise + pakking hele siste natten, måtte vi sove litt da vi kom til Skardu!

Hverdagsliv i Skardu - en by oppe i Pakistan-fjellene og siste sivilisasjon for de fleste ekspedisjoner. Ser du en kvinne?

Det tok 5-6 timer å kjøre fra Skardu til Arandu - landsbyen vi startet å gå fra. Ser du veien?

Telenor har malt Pakistan blått og hvitt. Pent? Vel.

Det er ikke så fryktelig langt fra Skardu til Arandu. Men veiene er ikke så fryktelig bra. Så da tar det litt fryktelig lang tid.

Og her kjører vi "the scary part". Mmmm.

Og noen ganger var det ikke vei. Men elv. Det er jo alltid interessant.

Til slutt kom vi frem til turens første "campingplass". Fin? Fin!

Og der var kjøkkenet oppe allerede. Og snart skulle vi gyve løs på den første av 25 netter i telt.

Stilling ledig! Bær 25 kilo i tre dager for en europeer, tjen nesten ingenting! Vi kan garantere at det IKKE blir jobb til alle som møter opp.

Vi er ordentlig i gang med ekspedisjonen, juhu! Her fra aller, aller siste sivilisasjon før forlattheten setter inn.

Og der fikk vi et glass jukse-cola. Det var usannsynlig godt.

Blid er på ekspedisjon, så da er Blid blid da vettu. Det hvite monsteret i bakgrunnen er Spantik - vårt kjære fjell.

Og når man kommer frem til campen og livet er slik som dette, blir også Sliten ganske blid.

Da vi hadde kommet frem til campen den første dagen, etter å ha gått i 4-5 timer, hadde ikke Blid fått nok høyde (vi var nå på 3600 meter omtrent), så han klatret opp på nærmeste topp. Og tok bilde.

Har du sett!? For en nydelig sak! Dette er altså R.G. (Roasted Goat), vær kjære turkamerat på veien inn til basecamp - og vår enda kjærere middagsmat på resten av ekspedisjonen.

Vi tåler et bilde til av R.G.! Pene geita! Han smaker best med litt chilisaus til, forresten.

Dette er et bilde av naturen vi så hver eneste dag, ja, i alle fall de tre første dagene. Det i midten er en isbre, dekket av grus og sand. Og sånn er det.

Og dette er et bilde av kjøkkenteltet i mørket. Og noen stjerner. Natta!

Reklamer

Å nei, ikke flere eventyr nå, vel?

Hurra, da er vi endelig på ferie i Doha i Qatar! Nå skal det spises, soves, leses bok, sees på tv, nettsurfes, soles og shoppes. Og soves enda litt mer!

For det har tatt sine krefter å komme hit!

På vei TIL basecamp brukte vi fire dager, regnet fra Skardu. Men på vei ut skulle vi bare bruke to! Vi gikk raskt i 11 timer første dagen. Først klamret vi oss nedover “wall of death” fra basecamp, småløp over isbreen i fire timer, og trasket så på endeløse stier resten av dagen. Andre dagen sto vi opp i otta, klokken 5 altså, og brukte cirka 4 timer på å gå – og 5–6 timer i jeep på ufattelig dårlige veier. Det gjaldt å holde seg fast, og til tider spenne alle musklene i kroppen. Sliten spenner forresten alltid alle musklene i kroppen i bil i slike skumle land…

Farvel all snø, høye fjell og tøffe utfordringer!

Men vi kom frem til Skardu til slutt! Så lørdag kveld ble det fest med grillet kylling, kake, Cola og “Hunza-water”. Sistnevnte er noe hjemmebrygg som folket i Hunza-området nord i Pakistan lager! Absolutt ikke lovlig, men likevel akseptert. Forøvrig lenge siden Sliten og Blid har vært på en fest der alkoholinntaket besto av 1 dl drikke med vinstyrke omtrent og der vi var i seng før kl. 23. Da var vi, som vanlig, de siste som forlot partayet…

Neste dag kom likevel nedturen. Da fikk vi høre at flyet fra Skardu til Islamabad ikke hadde gått de siste dagene. Flyet går nemlig ikke dersom det er dårlig vær (les: lave skyer).  I tillegg har Pakistan International Airlines altfor få fly, så hvis Skardu-flyet er forsinket fra Kabul, for eksempel, nei da går det ikke til Skardu den dagen…

Dessuten hadde det hopet seg opp med ventende passasjerer. Det er nemlig sånn at folk med billett til de foregående dagene har prioritet foran alle med billett den dagen flyet går, pluss at alle “viktige” militærmennesker og andre høytstående fyrer (for det er aldri kvinner) har prio foran vanlige folk, som oss, ja så da… Da var det egentlig bare å sette seg inn i bilen for et nytt to dagers eventyr –  for å KJØRE til Islamabad. Grøss, det var det siste Sliten hadde lyst til akkurat da, for å si det mildt.

Men å kjøre Karakoram Highway høres da ikke så ille ut? Det er jo en “highway”!? I tillegg er det kjent som det niende underverket i verden og var ferdigstilt i 1979. Vel, det var ille. Mer om det i neste bloggpost, nå må vi ut og utforske Doha – i 37 varmegrader, hmm!


Toppen!

Yes, da er vi trygt tilbake i basecamp –  etter ni særdeles harde dager oppe på fjellet. Hjelpe meg! Men vi klarte det!

Ser at bloggpostene fra satellittelefonen ble litt rare, den taklet ikke helt æ, ø og å. Men regner med at dere fikk med dere det viktigste: Vi har det bra og vi har vært på toppen! Vi hadde superflaks med været, og nøt 360 graders utsikt over Karakoram-fjellene, deriblant K2, Broad Peak og andre kjente 8000–metere i Pakistan. Det var fantastisk! Men også grusomt. Mer om alt slitet senere!

Nå nyter vi et par late dager i basen vår. Spiser mat igjen (magen virket ikke helt der oppe over 6000 meter, Sliten overlevde på én Kvikk Lunsj og et par Rett i koppen i løpet av 2–3 dager). Vi sover. Sover mer. Hviler. “Dusjer”. Hører på musikk og podcaster. Pleier såre knær og tidenes mest solbrente ansikter. Blid har faktisk, av alle ting, pådratt seg en solbrent tunge. Helt sant! Årsak: 12 timers gåing fra camp 3 og ned til basecamp med tungen ute av munnen, prustende som en hund. Herlig!

Og nå venter jaggu snart sivilisasjonen på oss. I dag har vi pakket sakene våre, og i morgen tidlig legger vi ut på trekkingturen tilbake. Det blir en lang gåtur i morgen, så noen timer lørdag morgen, før vi setter oss i jeepene og kjører de fem timene tilbake til Skardu. Lørdag kveld skal vi derfor, etter planen, sove i en seng igjen! Etter 25 netter i telt kan dere bare tenke dere hvor digg det skal bli!

Vi blogger flere bilder og mer fra turen når vi er tilbake i Skardu/Islamabad. Følg med!

IMG_6177

Tags:

SMS from 881621443106@msg.iridium.com

Folkens! Idag har be Sliten og Blid vt ptoppen av fjellet vt! 7027 meter! Imorgen ned til basecamp! HURRA!


SMS from 881621443106@msg.iridium.com

Vi er ni camp 2 for tredje dag prad for vente pbedre v. Vi begynner gtom for mat og gass, snoen har gt ned for hente mer. Forhentligvis f vi opp tau videre til camp 3 i natt og vi f flyttet campen here opp neste natt igjen. Det ser ut til at vi kommer bruke alle dager frem til den 26 her oppe. Alt er ellers bra med oss!


SMS from 881621443106@msg.iridium.com

<1/3> Da er vi paa plass i camp 2, og i dag har vi hviledag her paa 5600 meter. Alt er bra m oss, men vaeret er fortsatt meget i@@


SMS from 881621443106@msg.iridium.com

Da er vi paa plass i camp 2, og i dag har vi hviledag her paa 5600 meter. Alt er bra m oss, men vaeret er fortsatt meget interessant, saa det gjenstaar aa se om det blir noe toppforsoek… Uansett gaar turen ut av basecamp neste fredag! Om vi kunne tenkt oss en dusj? JA! Vet ikke helt hvordan denne bloggposten kommer til aa se ut, da vi mailer fra satellittelefonen vaar! Vi hoeres!