Å nei, ikke flere eventyr nå, vel?

Hurra, da er vi endelig på ferie i Doha i Qatar! Nå skal det spises, soves, leses bok, sees på tv, nettsurfes, soles og shoppes. Og soves enda litt mer!

For det har tatt sine krefter å komme hit!

På vei TIL basecamp brukte vi fire dager, regnet fra Skardu. Men på vei ut skulle vi bare bruke to! Vi gikk raskt i 11 timer første dagen. Først klamret vi oss nedover “wall of death” fra basecamp, småløp over isbreen i fire timer, og trasket så på endeløse stier resten av dagen. Andre dagen sto vi opp i otta, klokken 5 altså, og brukte cirka 4 timer på å gå – og 5–6 timer i jeep på ufattelig dårlige veier. Det gjaldt å holde seg fast, og til tider spenne alle musklene i kroppen. Sliten spenner forresten alltid alle musklene i kroppen i bil i slike skumle land…

Farvel all snø, høye fjell og tøffe utfordringer!

Men vi kom frem til Skardu til slutt! Så lørdag kveld ble det fest med grillet kylling, kake, Cola og “Hunza-water”. Sistnevnte er noe hjemmebrygg som folket i Hunza-området nord i Pakistan lager! Absolutt ikke lovlig, men likevel akseptert. Forøvrig lenge siden Sliten og Blid har vært på en fest der alkoholinntaket besto av 1 dl drikke med vinstyrke omtrent og der vi var i seng før kl. 23. Da var vi, som vanlig, de siste som forlot partayet…

Neste dag kom likevel nedturen. Da fikk vi høre at flyet fra Skardu til Islamabad ikke hadde gått de siste dagene. Flyet går nemlig ikke dersom det er dårlig vær (les: lave skyer).  I tillegg har Pakistan International Airlines altfor få fly, så hvis Skardu-flyet er forsinket fra Kabul, for eksempel, nei da går det ikke til Skardu den dagen…

Dessuten hadde det hopet seg opp med ventende passasjerer. Det er nemlig sånn at folk med billett til de foregående dagene har prioritet foran alle med billett den dagen flyet går, pluss at alle “viktige” militærmennesker og andre høytstående fyrer (for det er aldri kvinner) har prio foran vanlige folk, som oss, ja så da… Da var det egentlig bare å sette seg inn i bilen for et nytt to dagers eventyr –  for å KJØRE til Islamabad. Grøss, det var det siste Sliten hadde lyst til akkurat da, for å si det mildt.

Men å kjøre Karakoram Highway høres da ikke så ille ut? Det er jo en “highway”!? I tillegg er det kjent som det niende underverket i verden og var ferdigstilt i 1979. Vel, det var ille. Mer om det i neste bloggpost, nå må vi ut og utforske Doha – i 37 varmegrader, hmm!



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s