belønning

så har vi vært på skikurs atter en gang. trond iversen og geir gudvethva har atter pirket på frasparket til Blid og vinkelen på overkroppen til Sliten. vi har gått den samme bakken igjen og igjen og igjen og igjen. og vi har lært at korrekt teknikk handler om rytme og tyngdeoverføring, tyngdeoverføring og rytme. så enkelt, og yet så superdupervanskelig.
uansett så er vi nå ferdig utlært (ja da) og fortjener en belønning. og hva er vel da bedre enn en sjokoladebolle fra den lille kokosbollefabrikken?
ok, marsipankake ville vært bedre. og nonstop. og konfekt. men men.


test av traseen til holmenkollen skimaraton

både Sliten & Blid skal være ærlige: vi gledet oss ikke til å gjøre dette. vi vet ikke helt hvorfor, men det var vel kanskje det at 53 kilometer virket så langt. men tanken på å stille til start neste lørdag uten å vite hvordan løypa er, var likevel mer skremmende enn at vi turde å la være.

så vi gjennomførte! vi tok det hele i turtempo og det tok nesten seks (6!!) timer. vi kan herved konstatere at løypa er hard. det er rett og slett mye stigning. men løypene er godt preparerte og brede og fine de fleste steder.

hyggelig på heggeli


balansegang

i kveld har Sliten & Blid vært på skikurs.

vi har vært på skikurs før, vi. og nå var vi det altså igjen. vi vet ikke helt hvorfor vi deltar på atter et kurs. men vi tenker at det er lurt å finslipe teknikken enda noen hakk. og jommen var det ikke lurt!

Sliten lærte for eksempel at hun løfter skiene for mye (tenk så mye hun har øvd på nettopp å løfte), vrir hoftene litt mye og ikke retter ut frasparkbeinet nok. Blid lærte at han løfter skiene for mye (tenk så mye han har øvd på nettopp å løfte), vrir hoftene litt mye og ikke har nok snert i frasparket.

det var mannen til høyre som lærte oss å gå på ski i dag. trond iversen. vant han her? nope.

så her er vi. en tirsdag kveld i januar. spiser pannekaker med havregryn foran peisen med så meget ny skiteknikkunnskap i de små hodene våre. det er livet, det. liksom.


endelig på tur med go’skia!

sent i går kveld la vi ut på sesongens første tur med racingskiene! godfølelse!

bortsett fra at Slitens nye skistøvler føltes veldig store, at Blid knapt hadde feste og at føret bare var helt ok.

men vi kom oss i alle fall ut. og det er jo tross alt det viktigste. tror vi.

klokka var 22:06 da vi var tilbake i bilen. så vet du det.

dette er frognerseteren. helt sant!


error!

shit! etter én måned på slankefor, og da mener vi ikke lightmat, men superslankefôr fra dyrlegen, så veier tykkepus enda MER!

5499 gram! neeeeeei! det er OPP 73 gram siden romjulen. har han ikke forstått nyttårsforsettene i casa Sliten & Blid?

pokker!

og nå…

nå rørte tykkepus litt på flesket sitt. og da sa brevvekten vår takk for seg…


belønning

tre harde treningsøkter på tre dager. Sliten er jaffal sliten. skal spørre om Blid er.
– Bliiiiiiid, er du sliten?
– jeg? njaaaah.

nuvel.
det gjorde seg uansett med smoothie m is, bringebær, blåbær, havregryn og saft (!). veldig!


fartslek på ski til ullevålseter

image

ullevålseter by night

Sliten var ikke helt i slaget. men en hardøkt fra sognsvann til ullevålseter ble likevel utført. det var fint føre og mye folk i løypene. vi går fortsatt på «gamle-skiene» og lengter nå veldig etter «go-skiene»!


lengte?

vet ikke helt om lengte er riktig ord å bruke om birken. men når man ser på dette bildet, og når det er januarmørkt ute, og når skiløypene i oslomarka antakelig ikke ser slik ut akkurat nå (skal forsøke å forlate hulen for å finne det ut i kveld), ja da, da kan kanskje ordet lengte være på sin plass.

bildet er tatt av johannes haukåsveen. og lånt av langrenn.com.

bare 66 dager igjen nå (oi!). og forresten, om 66 dager ser det ikke sånn ut, vøtt. om 66 dager er det, tradisjonen tro, såpeglatt klisterføre nedpå og tørt fjellføre oppå fjellet. can’t wait.


upakket og uklart

Blid har alltid sagt at vi skal kunne dra på helgefriluftstur uten å gjøre så mye styr ut av det. kunne bestemme oss dagen før. pakke sakene. dra.

det er en god tanke. men er det mulig å få det til?

Sliten tror det. som nå for eksempel. togbillettene til finse ble kjøpt sent mandag kveld. siden har vi ikke tenkt så mye. nå er det 21 timer til ekspedisjon «sove-en-helg i-telt-på-hardangervidda» starter. og vi vet ikke engang hva vi skal ha med. vi har ikke planlagt mat. ikke kjøpt mat. mangler en vekkerklokke. har ikke sjekket om de nye fjellskistøvlene faktisk passer til skiene. und so weiter. men det årner seg. det gjør det alltid.

og først må vi jobbe litt. trene litt. kjøpe litt ting. så kan vi pakke. og sove. og dra.

pulken er ikke pakket.


spinningintervall og maten etterpå…

image

Sliten har sine egne, sære matvaner. etter en knallhard spinningintervall spiste hun følgende: brødskive, speilegg, sennepssaus, aioli og rogn.


låkeberget – kikut

kom avgårde sent (som vanlig) i 13-tiden. litt dårlig føre enkelte steder. overvann på vann… kom frem til kikut i skumringen. Sliten i litt dårlig humør…