Endelig jotunheimen!

sliten og blid har sitt å gjøre med å trene, trene, trene, kjøpe, kjøpe, kjøpe, jobbe, jobbe, jobbe, så her er en kjapp bilderapport fra forrige helgs treningstur til jotunheimen:

frokost i sol og mange varmegrader. ikke hverdagskost i jotunheimen. så lenge det varte…

P7150565 P7150562

blid og sliten poserer på breen

P7150568

slik skal altså en talje for breredning se ut… akkurat ja…

P7160594

ja, det begynte å regne!

P7160608

Reklame

Høydetrening

20110715-084800.jpg

Sliten og Blid har lagt ut på Jotunheimen-helgeturen.
Nå: Obligatorisk burgerstopp på Fagernes. Blid har akkurat kommet på at vi har glemt igjen klatrehjelmene hjemme…
Da ble han sliten. Men så sjekket han høydeklokken sin, så at det sto 425 moh. Så ble Blid blid igjen!


Hvor hen vi går

Dagene går! Visste vi det ikke! Det er sant, det der med tiden. Den tikker fremover absolutt hele TIDEN!
Og vi har meget å gjøre før tiden viser lørdag 30. juli.
Som for eksempel å gå på tur m tung sekk:

20110714-124804.jpg
Gi trærne kjærlighet:

20110714-124845.jpg
Ta bilder av sovende dyr:

20110714-124926.jpg
Ta bilder av brekende dyr:

20110714-125010.jpg
Knuse jordbær:

20110714-125111.jpg
Drikke jordbær:

20110714-125153.jpg
Studere kart (katt):

20110714-125237.jpg
Gå på tur, tross regn:

20110714-125510.jpg
Gå på tur i sol:

20110714-125536.jpg
Gå på tur i gjørme:

20110714-125613.jpg
Gå på tur i skummel skog:

20110714-125649.jpg
Ta enda noen bilder av våre bestevenner:

20110714-125825.jpg

Slik går altså tiden.


Traskings

Sliten og Blid sluntrer ikke unna – selv om det er fredagskveld, regn og sikkert mytji anna gøy å ta seg til.
Vi trasket en tur i Nordmarka, vi!
Ble ikke mer enn en times tid, men trenings er trenings og traskings er traskings.
Sånn så det ut gjennom bilvinduet:

20110709-124013.jpg

Blid tar en slurk styrkedrikk for å manne seg opp:

20110709-124108.jpg

Men så viste det seg å bli en ganske fin tur, likevel. Vi lærte blant annet at svenske krigsfanger bygde en steinmur i marka i 1808. Tenk det, du!
Sliten ble blid av den nye kunnskapen:

20110709-124254.jpg

Foruten treningen kan vi krysse av to ting på to-do-listen:
1. Sliten er vaksinert.
2. Visumsøknadene er levert.

Trodde vi. Men neida! Visumsøknadene er ikke levert, likevel. Pakis ambassade har åpent på fredager, det er ikke det. Men på fredager leverer de bare ut visum, må vite. Søknader tas imot mandag-torsdag mellom 9.15 og 12.15. Blir atter et par halvdager fri fra jobb, med andre ord. Flott!
Jaja, man lærer så lenge man ler!


Pakkis!

Så er det altså avgjort – etter meget og møye om og men og frem og tilbake og tjaing og kanskjing: Vi pakker snippsekken og reiser til PAKISTAN!

Hva vi skal der?
Det begynner på F og slutter på L, og innimellom der er bokstavene J og E og L. Toppen heter Spantik, høyden over havet er sjutusenogtjuesju meter. Eller 702 700 centimeter, om du vil.

Vi drar 30. juli, altså om tre uker og 1 dag. Gudbedre, vi har frøktelig dårlig tid!
Derfor går visumsøknadene avgårde imorgen tidlig. Derfor starter Sliten fredagen med vaksinelegebesøk. Og derfor har vi allerede fylt gigasekkene våre med 17-18 kilo avismagasiner og begynt å traske i Nordmarka.

20110708-120738.jpg

20110708-120752.jpg

20110708-120820.jpg


Da Blid ble sliten

I helgen har Blid blitt sliten, mens Sliten egentlig har vært ganske blid!

Blid syklet nemlig Farrisrunden ved Larvik. Et 6,7 mil langt terrengritt rundt vannet Farris (ååååja!). Han brukte 3 timer og 29 minutter. Og sikkert noen sekunder også. Det er fort, asså! Helt sant!
Etterpå så han sånn ut:

20110620-082413.jpg

Sliten syklet ikke. Det får holde med skikonkurranser. Liksom. Lizzm. Så hun var sjåfør, kaffemaker, startnummer-påfester og moralsk støtte (MÅ du egentlig sykle alle disse rittene, kan vi ikke klatre, padle kajakk og klaske tennis i stedet?). Men hun hjalp ikke Blid med å få på seg sykkelhjelmen, som enkelte andre sykkelkoner gjør. Ikke sto hun ute i løypa, heller. Og ikke stilte hun opp med kaffe/cola-blanding.
Hva hun gjorde?
Så på havet, spiste blåskjell, drakk litt Farris (!) og jobbet litt.

20110620-083237.jpg

20110620-083248.jpg

Og på kvelden var vi på verdens fineste fest med verdens fineste utsikt.

20110620-083417.jpg

Da ble Blid blid igjen!


maridalsvannet

image

Sliten & Blid var på rolig sykkeltur til blant annet Maridalsvannet! Etter feriering og en forkjølelse (for Blid) var det første sykkeltur på lenge. Deilig!


for et eventur!

en morgen på finnmarksvidda, i åttedraget, altså en grytidlig morgen for Sliten & Blid, hørtes tassing på ski i retning teltet vårt.

det var rart!

det viste seg at besøket lurte på om vi trasket norge på langs, noe vi jo dessverre ikke gjorde, bare vidda på skrått, og vi sa derfor njet. det gjorde derimot besøkerne, trasket norge på langs altså.

de syntes forøvrig at vi også var på lang tur, selv om vi bare hadde tasset i to dager og de i 96 dager. etter å ha forhørt seg om føret i stabbursdalen, som de trodde vi hadde forsert, og det trodde Blid også, så han sa «fint der, ikke noe råtten snø der», tasset de to norgestraskerne videre. og vi snorket litt til.

men jommen! bare fire dager senere så vi dem igjen! nordkapp var deres mål, naturlig nok, det var vårt også. men nå hadde vi bil, og de trasket på sine føtter. langs veien. og jommensajegsmør, men de nådde frem til nordkapp dagen etter oss. HAH, vi slo dem!

hallo nord!

først!

bacalao

forresten: på denne listen vil du om noen år, forhåpentligvis, finne Sliten & Blid.

og: les om de tre norge-på-langs-ekspedisjonene som nådde nordkappen DAGEN ETTER OSS: eventurlig, det norske og heltepensjonisten.


vidda, baby!

kjære finnmarksvidda, takk for gjestfriheten!


topp tur!

blå himmel, sol som varmer, helt vindstille. det var perfekte forhold for tur i dag! så perfekte at Sliten & Blid ikke klarte å motstå fristelsen til å gå lenger… og lenger… etter hvert befant vi oss på vei oppover den tre kilometer lange bakken til høgevarde. litt senere befant vi oss på vei fra høgevarde og til gråfjell. været var fortsatt magisk! men ganske så superduperkaldt.

og da vi gikk forbi toppen av gråfjell (1466 moh), sa Sliten til Blid: «vil du på toppen av gråfjell også, eller?» Blid: «nei, føler ikke behov for det. vi må jo komme oss hjem». Sliten, noen minutter senere: «er du sikker, Blid?» Blid: «nei».

så da bar det i vei mot varden på toppen av gråfjell. sitat Blid: «det er jo like fantastisk å stå der oppe hver gang. om fjellet er 1466 moh. eller 6000 moh, følelsen av å nå en topp er uansett fabulous.»

turen ble avsluttet etter at solen hadde gått ned, og da var det plutselig 20 kalde. og de var beinmargskalde. vi hutret oss de siste kilometerne til bilen (etter at Sliten hadde gitt den hvite, døde, frosne nesen til Blid litt førstehjelp). men for en fin dag!

var dette første og siste gang vi fikk stå på toppen av gråfjell med så lite vind som det var der i dag? vi tror det.


endelig!

etter uker med mye trening og mye jobbing har Sliten & Blid kommet seg dit de hører hjemme (føles i alle fall sånn nå): i den norske fjellheimen! vi gikk en «rolig» og «kort» tur idag. kun lystbetont. ikke kategorisert under ‘intervall’, ‘langtur’, ‘fartslek’ eller liknende. deilig! føret var fantastisk, og solen strålte. 16 kalde kunne ikke legge en demper på det!


festival!

det høres jo fryktelig hyggelig ut med festival. «til helgen skal vi på festival», sier Sliten. og lurer seg selv.

for den upcoming festivalen er ikke av det hyggelige slaget. det er ikke øl i sola, sang og converse. eventuelt lange dokøer, pissregn og gummistøvler.

neida. det er ikke gummistøvler engang, det er skistøvler. det er ikke øl, det er sportsdrikke. det er kanskje litt sang, særlig den klagesangen i Slitens hode. den er fin! dokøer er det også, forresten. fryktelig lange dokøer. som vi gleder oss!

søndag er dagen, thorleif haugs skifestival er navnet og 42 km er distansen. og været? det skal se slik ut:

det blir vel blått under skiene, vel!


team Sliten & Blid

mmmm. det lukter nypreppede løyper!

yes, yes, da var holmenkollen skimaraton endelig over (for tre dager siden, men vi har ikke kommet til oss selv før nå).

kort oppsummert: Blid var blid og Sliten var sliten. Blid hadde dagen, ganske gode ski og var i det hele tatt i slaget. Sliten var trøtt, sliten, hadde ikke dagen, for lite spenn i skiene, hadde et par førsteklasses tryn og var i det hele tatt litt på tur.

dette gjelder livet, folkens. førstemann!

men vi kom i mål! for sikkerhets skyld var løypa hele 5,5 mil – og ikke 5,3, som annonsert på forhånd. og for sikkerhets skyld går de siste kilometerne i vm-løypene i holmenkollen – med ekstra mange sløyfer og opp- og nedoverbakker (det var her ett av Slitens legendariske tryn skjedde).

her er for øvrig et kostelig referat fra skimaratonet – fra en som går omtrent like racerfort som Sliten: Blodsmak.

tåke og grått i byen. sol og påskestemning i marka. det var blå himmel nesten hele dagen. det er helt sant!

hva nå? allerede etter 200 meter av lørdagens renn lovte Sliten seg selv at hun aldri, aldri, aldri skal gå et skirenn igjen. Blid derimot, han gleder seg allerede til helgens skirenn: hauer’n i drammen/lier (etter sigende 42 km langt, men vi stoler ikke på skirennarrangører lenger, så vi sier 45 km).

Sliten har riktignok blitt noe blidere etter hvert, men er fortsatt ikke like skirennblid som Blid.

time krefter will show!

Sliten vant! neida. joda. neida. denne monsterkvinnen heter inger og gikk styggfort. og vant.

alle bildene er lånt/stjålet fra skiforeningen.no (vi er medlem begge to, jah, jada.)


dags!

yes, da er det 10 timer og 9 minutter til Sliten tar det første stavtaket i årets holmenkollmaraton.
og 10 timer og 4 minutter til Blid gjør det samme.
måtte den beste vinne!
vi gruer oss.
natta!


late night ski

nye klisterski (jadda!) er i boks, og de måtte jo bare prøves.
klarte å presse inn tidenes seineste økt nå i kveld. ti på elleve satte vi det første stavtaket. ti minutter seinere slo oslo kommune av lyset, og Team Sliten & Blid var ensomme i lillomarka i mørket.
så da vet man det! klokka elleve er det mørkt i marka.
ble en kort tur, for å si det sånn.
kort og interessant.
og de nye skiene? de med ekstra mye spenn? og som øh, kostet mye spenn. jo de, de virket fine, de. tror vi. kanskje.